Oslo lufthavn for landbaserte fly lå på Kjeller
Oslo lufthavn
Kjeller ble i 1912 anlagt som militær flyplass, den første i landet. Sivile fly var det ikke så mange av, men de som kom fikk bruke plassen etter avtale med plassledelsen.
Men fra 1927 til 1939 fikk Oslo to definerte «hovedflyplasser»: Gressholmen i Oslofjorden for sjøfly og flybåter, og Kjeller for landfly. Fram til Fornebu åpnet 1. juni 1939 måtte alle norske og utenlandske landfly lande på Kjeller. Her fantes det fasiliteter nok, og etter hvert kom det også tollere for å ekspedere de utenlandske flyene som ankom. Lensmannen kom gjerne til flyplassen og sjekket passene.
Kjellers rolle som ledd i grensekontrollen
Rob J.M. Mulder og Sigbjørn Modalsli har i sin bok "Kjeller - Vi lander" dokumentert det enormt store antall fly som i årene før andre verdenskrig var nedom på Kjeller for å ordne sine papirer. Denne andelen av Kjellers trafikkgrunnlag har hittil vært mindre påaktet, og underbygger flyplassens betydelige rolle for avviklingen av den sivile flyvirksomheten i disse årene.
I boken er flyene detaljert beskrevet med korrekte betegnelser og tilhørende foto. Alle fly måtte ha et registreringsbevis og et luftdyktighetsbevis - se foto. Ved besiktigelse av et fly måtte det tas en prøveflyging. Før 1932 førte norske fly bokstaven N pluss et nummer. Det første nummeret som ble utstedt var faktisk N.2. Registreringen N.1. fantes, men ble ikke utstedt. Fra 1932 brukte Norge bokstavene LN. Denne serien brukes den dag i dag. De som hadde N-registrering fikk da en ny bokstavkombinasjon. Den første av disse registreringene var LN-ABD, en Lockheed 5 Vega, ex N-41.
Egen lufthavn for Oslo?
Fra 1919 begynte man å utrede spørsmålet om en egen lufthavn for Oslo. Oslos første lufthavn ble en sjøflyhavn på Gressholmen, den var i virksomhet fra 1926 til 1938. Den gamle hangaren er bevart og brukes nå som båtlager. I 1933 foreslo en komité nedsatt av Forsvarsdepartementet og Oslo kommune en kombinert lufthavn for land- og sjøfly på Fornebulandet i Bærum. Andre alternativer var Ekeberg og Ulvensletta. Konsesjon ble gitt 1934; flyplassen på Fornebu ble anlagt av Oslo kommune og tatt i bruk 1939. Tyskerne brukte den under krigen, de allierte fra mai 1945 til februar 1946 da den ble frigitt til Oslo kommune; staten overtok juli 1947. Fornebu ble nedlagt 1998 og trafikken overført til Gardermoen.
Gressholmen sjøflyhavn i Oslofjorden, luftfoto 1927.
Amfibieflyet Valkyrien på Gressholmen 1935.
Junkers 52 tremotors sjøfly på Gressholmen.
Bleikøya med Rambergøya, Gressholmen og Nesodden i bakgrunnen. Sett fra Ekeberg.
Oslo Flyvehavn, Gressholmen
Sjøflyhavnen på Gressholmen var gitt navnet Oslo Flyvehavn da den ble innviet 16. juli 1927. Da landet det første sjøflyet på ruten Oslo-Gøteborg-København-Berlin (Stettin). Hovedaktør var Deutsche Luft Hansa Aktiengesellschaft, men med Norske Luftruter AS som norsk driftsansvarlig og med Det Norske Luftfartsselskap (DNL II) som ansvarlig for motorbåten som fraktet passasjerene fra Oslo sentrum til Gressholmen. Det tyske selskapet skiftet navn til Lufthansa i 1933. Denne første sommeren fraktet sjøflyene 636 passasjerer, hadde med 6,7 tonn bagasje, 1,8 tonn gods og vel ett tonn post. Den første sesongen varte frem til 30. september. I de neste 7-8 årene var denne ruten identisk med norsk, sivil ruteflyging. Hvert fly hadde plass til rundt 25 passasjerer.
Reisen startet med "Flybussen" fra Karl Johans gate, utenfor Bennetts reisebyrå. Herfra ble man fraktet til Palékaien i Bjørvika og derfra med motorbåt til Gressholmen. Om været ikke tillot flyging fra sjøen, ble man enten fraktet med den samme bussen til Kjeller flyplass eller til Østbanen der toget fraktet passasjerene til Jessheim og Gardermoen (ekserserplassen). Ju 52 hadde enten hjul eller flottører. Beslutningen om å lande på sjøen eller på land måtte derfor tas før flyet forlot Tyskland (Berlin eller Stettin). Dette avhang av været i Norge. Man hadde ingen radioforbindelse med flyene, bare telefon eller telegraf på bakken. Reisen til Berlin tok vel syv timer med mellomlandinger og kostet i 1927 kr 158. I dagens kroneverdi tilsvarer dette i underkant av 4000 kr. Fra Berlin hadde man forbindelser til et stort antall europeiske byer.
I 1933 hadde Det Norske Luftfartsselskap startet igjen (DNL III), nå med kapitalsterke krefter i spissen, først og fremst skipsrederiet Fred Olsen. Etter hvert sluttet Det Bergenske Dampskibsselskab seg til sammen med flere andre rederier langs kysten. I 1934 overtok DNL Lufthansas rute til Kontinentet, fra Norske Luftruter AS.
Med utgangspunkt i Gressholmen startet DNL en ny sjøflyrute fra Oslo til Bergen 11. juni 1935. Turen tok 4,5 timer og reisen en vei kostet kr 95. I dagens penger tilsvarer dette nær 3000 kroner. Flyene foretok reisen tur og retur hver dag med mellomlanding i Moss, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Denne første sesongen fraktet sjøflyene 3214 passasjerer og 31,6 tonn gods og post. Seteutnyttelsen lå på 52 prosent, og fra første stund ble ruten drevet som et underskuddsforetak. Heller ikke nå var det aktuelt med offentlige tilskudd, i motsetning til hva som var tilfelle i de fleste andre land i Europa. Fra Bergen fløy DNL videre til Tromsø. Begge strekninger var bare i drift om sommeren. Disse rutene var norsk sivil luftfart, innenlands og utenlands, frem til 1937. Da startet DNL prøvedrift til Stockholm. I 1937 og 1938 gikk også denne ruten til og fra Gressholmen. Fra og med 1939 var trafikken landbasert og knyttet til de nye flyplassene Fornebu, Kjevik og Sola. Unntaket var rutene til og fra Kjeller i sommerhalvåret 1938.
Kjeller - Vi lander, av Rob J.M. Mulder og Sigbjørn Modalsli.
Halle & Petersons de Havilland DH60M Moth med kjennetegn N-30 og postens logo på Kjeller i 1929, klar for den første norske nattpostruten. Foto: Jess Toen via Kari Toen.
Flygerne Alf Gunnestad (til venstre) og Leif Feiring med Moth-flyet N-30 på Torslanda flyplass ved Gøteborg i 1930. N-30 fløy strekningen Gøteborg-København (Foto: Gunnestad via Rob Mulder)
Brev sendt med første tur via Malmø til England 30.5.1929 med firmastempel fra Halle & Peterson, Oslo og A.B. Aerotransport, Malmø. Ill. Egil H. Thomassen.
På Kjeller kom postrutene først
Det ble tidlig klart at luftfart var en rask og lønnsom transportmåte for lettere brevpost. Allerede i 1920 ble det fløyet et par "prøveruter" helt uten både post og passasjerer med den britiske flytypen Be 2e. Rutene gikk fra Kjeller til Hamar (Brumunddal) og fra Kjeller til Halden, og varte fra 14. til 23. august 1920. Selv om Hærens flyvåpen hevdet å ha fløyet 35 passasjerer, var nok dette mer utskrevne mannskaper enn reelle betalende passasjerer. Ett fly gikk tapt under disse flygningene. Norges første internasjonale postrute fra en landbasert flyplass ble etablert på strekningen Kjeller-Gøteborg-Malmø 30. mai 1929. Løytnant Munthe Dahl ble beordret som postrutens flyger. Det inntraff flere uhell, vesentlig på grunn av motorfeil, men ingen menneskeliv gikk tapt. Den alvorligste ulykken skjedde 2. august 1931, da løytnant Gunnestad kom fra Gøteborg med ca. 50 kg post i et fly av typen Moth, som krasjet under innflygingen. Flyet var utlånt fra Hærens flyvevæsen til Poststyret, det ble totalvraket. Gunnestad brakk en ankel, men var ellers uskadd. Bjørn Hafsten har skrevet en interessant artikkel om de første nattpostrutene som kom i gang i 1929, se Luftpostrutene fra Kjeller og Gressholmen 1929–1931.
Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass
Det var ikke selvsagt at Fornebu skulle bli Oslos hovedflyplass. Høsten 1933 var Hjalmar Riiser-Larsen sammen med to hollandske flyeksperter på en befaring til Kjeller, Fornebu og Ekeberg, som var det tredje alternativet. Hollenderen de Jong uttalte seg slik til bladet Akershus etter befaringen: «Kjeller er dessverre umulig. Slik som flyveplassen nu er kan den selvfølgelig benyttes av militærmaskiner og kanskje for en gangs skyld også av et passasjeraeroplan. Men for regelmessig ruteflyvning egner den sig absolutt ikke. Man kan ikke løpe den risiko at maskinen kan velte eller at det kan tilstøte andre uhell – den slags legger ingen merke til når det gjelder militærmaskiner, men når det rammer passasjeraeroplaner virker det helt ødeleggende. Med hensyn til Fornebo og Ekeberg mener jeg at man absolutt bør velge den sistnevnte plass.» Akershus Arbeiderblad skrev slik onsdag 11. oktober 1933:
Flyveruten Norge – Holland
«Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. --- den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikkflyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. --- Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»
Kjeller inngikk i lang rute med landbaserte fly
Fra juni 1938 fikk Oslo sin første internasjonale landbaserte flyrute med Kjeller som utgangspunkt. Lufthansa tilbød gjennomgående daglig rute til London via Gøteborg-København-Hamburg og Amsterdam. Dette skjedde parallelt med at sommerens ruter startet opp på Gressholmen. Lufthansa hadde allerede i 1936 benyttet Kjeller som base i en kortere periode mens sjøflyet som trafikkerte Osloruten, var inne til overhaling. I 1938 ble det satt inn et tremotors Junkers 52 med plass til 17 passasjerer. Den nye ruten ble raskt populær blant reisende som skulle til kontinentet og England, bl. a. fordi de slapp å bytte over fra sjøfly til landfly i København. En melding datert 13. juni forteller at «flyruten Kjeller-London går utmerket med 10-12 reisende hver dag. Passasjerene kjøres hver morgen fra Oslo til Kjeller i en rommelig turbuss på bare 25 minutter – omtrent samme tid som det tar med båt ut til Gressholmen». Returtransporten skjedde ut på ettermiddagen da flyet fra London hadde landet. Ruten ble fløyet punktlig gjennom hele sommeren fram til 10. oktober, og fra sommeren 1939 sto Fornebu klar til å overta ruten.
Kilder
- Oslo Byleksikon
- Kjeller – vi lander! Rob J.M. Mulder og Sigbjørn Modalsli
- Kjellerhistorien
- Knut Arveng: Gressholmen - "Vår første hovedflyplass". I medlemsblad for Oslo filatelistklubb nr 2/2004.
- Johan Nerdrum: Fugl Fønix. En beretning om Det norske luftfartsselskap. Oslo 1986.
- Morten Malmø (red): Norge på vingene. Luftfartsverkets jubileumsbok. Oslo 1997.
- Torleif Lindtveit og Gunnar Thoresen: På vingene over Norge. Bilder fra flyhistoriens barndom. Oslo 1980.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |