Otta stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
(Kategorier) |
(redigering) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}} | {{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}} | ||
'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Strekningen til [[Tretten stasjon]] ble da tatt i bruk, etter at strekningen sørfra var åpnet fram til Tretten i [[1894]]. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk navnet [[Dovrebanen]]. | |||
Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | |||
Videre ble det bygd store lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. | |||
{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | |||
Otta stasjon har i dag egen turistinformasjon og fungerer som en felles skysstasjon for både tog, buss og taxi, med mye trafikk videre mot [[Vågå]] og [[Vestlandet]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 09:50
Otta stasjon ligger på Otta i Sel kommune, 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til Oslo S er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet 29. oktober 1896, og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Strekningen til Tretten stasjon ble da tatt i bruk, etter at strekningen sørfra var åpnet fram til Tretten i 1894. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921 og fikk navnet Dovrebanen.
Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen hadde en restaurant og et poståpneri, det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.
Videre ble det bygd store lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn.
Otta stasjon har i dag egen turistinformasjon og fungerer som en felles skysstasjon for både tog, buss og taxi, med mye trafikk videre mot Vågå og Vestlandet.
Kilder
- Store norske leksikon.
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbanemuseet
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |