Otta stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
(rettar lenkje) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta (tettstad)|Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]]. | '''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta (tettstad)|Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]]. | ||
Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige | Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige husa på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | ||
Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter | Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter [[andre verdenskrig]] var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon. | ||
{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | {{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[ | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori: Dovrebanen]] | [[Kategori:Dovrebanen]] | ||
[[Kategori: Sel kommune]] | [[Kategori:Sel kommune]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1896]] | [[Kategori:Etableringer i 1896]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 22:17
Otta stasjon ligger på Otta i Sel kommune, 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til Oslo S er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet 29. oktober 1896, og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til Dombås i 1913 og over Dovrefjell til Trondheim i 1921 og fikk da navnet Dovrebanen.
Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige husa på strekningen tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen hadde en restaurant og et poståpneri, det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.
Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter andre verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.
Otta stasjon har i dag egen turistinformasjon og fungerer som en felles skysstasjon for både tog, buss og taxi, med mye trafikk videre mot Vågå og Vestlandet.
Kilder
- Store norske leksikon.
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbanemuseet
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |