Otto Akselvoll (1905–1994): Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 24. mai 2020 kl. 06:38

Otto Akselvoll var en norsk lærer som i mange år arbeidet i folkeskolen, blant annet i Sømna kommune og i Nedre Eiker. Han ble født den 16. april 1905 i Midsund i Aukra kommune i Romsdalen, der faren drev en sild- og fiskeforretning. Foreldrene var Olaus Akselvoll og Kristofa f. Haugen.

Otto tok eksamen ved Nesna lærerskole i 1927, og seinere tok han blant annet kurs ved Nordenfjelske Skulemuseum (1932), Statens lærarkurs i landbruksfag (1932), eksamen ved Askov Sløjdlærerskole (1938) og eksamenskurs i sløyd ved Statens sløydlærerskole på Notodden (1956). I alt gjennomførte han 16 forskjellige lærerkurs. I 1949 fikk han stipend til Askov Sløjdlærerskole.

Som ung drev han også et par år med reketråling på Hustadvika sammen med broren, siden det var vanskelig å få en lærerpost. Etter hvert fikk han også som lærer ved skoler i hjemkommunen Aukra, først på deltid og seinere i hel stilling. Blant annet var han «omgangsskolelærer» med ansvar for sju elever på Tautra, som fikk undervisning i stuene på de fem småbrukene på øya. Deretter var han ved Sund skole i Sømna kommune på Helgeland fra 1932 til 1947. Under læreraksjonen i 1942 satt han i Falstad fangeleir.

Etter krigen var han i kortere perioder ved Skotnes skole på Vestvågøy i Lofoten, Lykkjeeidet skule i Stangvik kommune på Nordmøre og Norderhov på Ringerike. Fra 1951 var han ansatt ved Krokstad skole på Nedre Eiker, og her var han skolestyrer fra 1964 til han gikk av med pensjon i 1973.^[1] I egenskap av styrer var han også medlem av byggekomitéen for den nye skolebygningen ved Krokstad.

Han hadde en rekke tillitsverv, både i tilknytning til skolen og i andre sammenhenger. Blant annet var han sekretær i Sømna Arbeiderparti 1934-1936, varaformann i Sømna trygdenemnd 1937-1938 og i åtet år var han sekretær i Sømna samvirkelag. Fra 1938 til 1949 var han formann i Sømna lærerlag. Seinere var han formann i Nedre Eiker skoleidrettsråd og i sangerlag. Fra 1955 var han medlem av Norgers Sangerlags landsstyre.

Hobbyene hans var sang og håndarbeid. Han beskrives som en dyktig snekker og møbeltapetserer, og som pensjonist bidro han da Nedre Eiker Menighetssenter ble bygd. Han var også aktivt med fra starten i Lions Club Nedre Eiker. Hver sommer besøkte han hjembygda, der han blant annet fisket laks.^[2] På sine eldre dager ble han portrettert i lokalaviser både i Drammensdistriktet og i Romsdalen og blant annet omtalt som «landets siste gjenlevende omgangsskolelærer».

I 1930 ble han gift med Alma Petrine Sørøy,^[3] og de fikk to sønner og en datter.

Otto Akselvoll døde 16. desember 1994, <ref>Døde i Norge 1951-2014Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn og han ble gravlagt ved Nedre Eiker kirke sammen med sin kone.<ref>Slekt og data. GravminnebasenSiteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn <ref> Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn

Referanser

Kilder

Otto Akselvoll (1905–1994) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!

[1] Fremtiden 23/6-1964

[2] Drammens Tidende 10/4-1985

[3] Romsdals Budstikke 3/1-1930

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Som ung drev han også et par år med reketråling på [[Hustadvika]] sammen med broren, siden det var vanskelig å få en lærerpost. Etter hvert fikk han også som lærer ved skoler i hjemkommunen [[Aukra kommune|Aukra]], først på deltid og seinere i hel stilling. Blant annet var han «omgangsskolelærer» med ansvar for sju elever på [[Tautra]], som fikk undervisning i stuene på de fem småbrukene på øya. Deretter var han ved [[Sund skole]] i [[Sømna kommune]] på [[Helgeland]] fra [[1932]] til [[1947]]. Under læreraksjonen i [[1942]] satt han i [[Falstad fangeleir]].
-Etter krigen var han i kortere perioder ved [[Skotnes skole]] på [[Vestvågøy]] i [[Lofoten]], [[Lykkjeeidet skule]] i [[Stangvik kommune]] på [[Nordmøre]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Fra [[1951]] var han ansatt ved [[Krokstad skole]] på [[Nedre Eiker]], og her var han skolestyrer fra [[1964]] til han gikk av med pensjon i [[1973]].[https://www.nb.no/items/a0baf2d6daaef0a5f640153869e6258c?page=7 Fremtiden 23/6-1964] I egenskap av styrer var han også medlem av byggekomitéen for den nye skolebygningen ved Krokstad.
+Etter krigen var han i kortere perioder ved [[Skotnes skole]] på [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] i [[Lofoten]], [[Lykkjeeidet skule]] i [[Stangvik kommune]] på [[Nordmøre]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Fra [[1951]] var han ansatt ved [[Krokstad skole]] på [[Nedre Eiker]], og her var han skolestyrer fra [[1964]] til han gikk av med pensjon i [[1973]].<ref>[https://www.nb.no/items/a0baf2d6daaef0a5f640153869e6258c?page=7 Fremtiden 23/6-1964]</ref> I egenskap av styrer var han også medlem av byggekomitéen for den nye skolebygningen ved Krokstad.
 Han hadde en rekke tillitsverv, både i tilknytning til skolen og i andre sammenhenger. Blant annet var han sekretær i [[Sømna Arbeiderparti]] [[1934]]-[[1936]], varaformann i Sømna trygdenemnd [[1937]]-[[1938]] og i åtet år var han sekretær i [[Sømna samvirkelag]]. Fra [[1938]] til [[1949]] var han formann i [[Sømna lærerlag]]. Seinere var han formann i Nedre Eiker skoleidrettsråd og i sangerlag. Fra [[1955]] var han medlem av [[Norgers Sangerlag]]s landsstyre.
-Hobbyene hans var sang og håndarbeid. Han beskrives som en dyktig snekker og møbeltapetserer, og som pensjonist bidro han da [[Nedre Eiker Menighetssenter]] ble bygd. Han var også aktivt med fra starten i [[Lions Club]] i [[Nedre Eiker]]. Hver sommer besøkte han hjembygda, der han blant annet fisket laks.[https://www.nb.no/items/99b0108e5a21f596f7c9a93e6872a15f?page=1 Drammens Tidende 10/4-1985] På sine eldre dager ble han portrettert i lokalaviser både i Drammensdistriktet og i Romsdalen og blant annet omtalt som «landets siste gjenlevende omgangsskolelærer».
+Hobbyene hans var sang og håndarbeid. Han beskrives som en dyktig snekker og møbeltapetserer, og som pensjonist bidro han da [[Nedre Eiker Menighetssenter]] ble bygd. Han var også aktivt med fra starten i [[Lions Club Nedre Eiker]]. Hver sommer besøkte han hjembygda, der han blant annet fisket laks.<ref>[https://www.nb.no/items/99b0108e5a21f596f7c9a93e6872a15f?page=1 Drammens Tidende 10/4-1985]</ref> På sine eldre dager ble han portrettert i lokalaviser både i Drammensdistriktet og i Romsdalen og blant annet omtalt som «landets siste gjenlevende omgangsskolelærer».
-I [[1930]] ble han gift med [[Alma Akselvik (1906-1985)|Alma Petrine Sørøy]],<ref>[https://www.nb.no/items/73b7cdb555ff52ea3d464e851a094e91?page=2 Romsdals Budstikke 3/1-1930]<ref/> og de fikk to sønner og en datter.
+I [[1930]] ble han gift med [[Alma Akselvik (1906-1985)|Alma Petrine Sørøy]],<ref>[https://www.nb.no/items/73b7cdb555ff52ea3d464e851a094e91?page=2 Romsdals Budstikke 3/1-1930]</ref> og de fikk to sønner og en datter.
 Otto Akselvoll døde [[16. desember]] [[1994]],

Otto Akselvoll (1905–1994): Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 24. mai 2020 kl. 06:38

Referanser

Kilder

Navigasjonsmeny

Søk