Paal Brunsvig

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. mar. 2024 kl. 16:06 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Paal Brunsvig.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 1988.

Paal Ørnulf Brunsvig (født 13. september 1921 i Skien, død 4. august 1988 på Øyfjell) var advokat og administrerende direktør i Norges Handelsstands Forbund. Under andre verdenskrig, da han bare fortsatt var tidlig i tjueårene, jobbet han for Hjemmefrontens Ledelse. Han er beskrevet av Tore Gjelsvik som «en av nøkkelpersonene i motstandsledelsen i Norge».


Oppvekst og motstandskamp

Han var sønn av redaktør Nils Joseph Brunsvig (1889–1961) og Aagot Elisa f. Christoffersen (1890–1969). Han hadde en bror ved navn Per (1917–1997) som ble høyesterettsadvokat og dr.juris. Paal tok eksamen artium og handelsgymnas i hjembyen i 1941 og 1942, og skulle også begi seg på jusstudier. Først kom imidlertid andre verdenskrig og motstandsarbeid.

Brunsvig kom inn i sentrale deler av motstandsbevegelsen, som sekretær i Koordinasjonskomiteen. Han måtte flykte til Sverige, og ble der knytta til Pressekontoret ved Den norske legasjon i Stockholm. I 1944 ble han kalt tilbake til Oslo fra Sverige for å jobbe for presseseksjonen i Hjemmefrontens Ledelse; han var tilknytta noen av de største illegale avisene, Bulletinen og London-nytt.

Familie

I 1948 ble han gift med Anbjørg Ording Goffeng-Nielsen (1923–2004), datter av Thorbjørn Goffeng-Nielsen (1882–1955) og Elisabeth Winter Ording (1893–1952). De tok etter hvert over Marstranderveien 16 på Malurtåsen etter Anbjørgs foreldre. Paret fikk to sønner, Paal Fredrik som ble spesialist i kreftmedisin og Jørgen Fredrik. Sistnevnte er oppkalt etter en oldefar på morssida, Jørgen Fredrik Ording (1860–1943).

Lokalt satt Brunsvig som kasserer, deretter sekretær i Malurtaasen Vel fra 1956 til 1960. Han var tilsynsformann ved Jar skole i 1967–68.

Karriere

Paal Brunsvig er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Kun navnet Brunsvig er benyttet på gravminnet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Etter krigen fullførte han jusstudiene, med cand.jur.-graden fra universitetet i 1949, og jobbet i Erstatningsdirektoratet mellom 1948 og 1951. Så unnagjorde han sin tjeneste som dommerfullmektig på to år i Skien sorenskriveri, før han ble ansatt i Riksskattestyret.

Han ble forfremma fra sekretær til inspektør i Riksskattestyret før han kom til Norges Handelsstands Forbund i 1958. Fra sekretær via avdelingssjef ble han assisterende direktør i 1965. I 1973 ble han administrerende direktør her og i Handelsstandens Arbeidsgiverforening. Som jurist deltok han også i flere offentlige utredninger, særlig innen skatter og avgifter.

Brunsvig engasjerte seg i arbeidet for døve (svigerfaren var døv) og for et styrket forsvar. Han døde på ferie på Øyfjell i 1988, ennå ikke fylt 67 år, og er begravet på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona og svigerforeldrene.

Kilder

Generelt, slekt
  • Studentene fra 1941 (1966), s. 79
  • Berge, Rikard; Tandberg, Elisa (1975). Skiensslekten Ording-Böyesen, Böyson, Böysen gjennom 300 år, s. 142
  • Per Brunsvig i Store norske leksikon
  • Jar skole 1926–1976, s. 20
  • Dødsannonse, Asker og Bærums Budstikke 8. august 1988 s. 9
  • «Minneord: Paal Brunsvig» av Tore Gjelsvik og Herman Scheel, Asker og Bærums Budstikke 10. august 1988 s. 3. Også trykt i Aftenposten 11. august 1988 s. 15
  • Malurtaasen Vel 75 års jubileumsskrift 1914-1989, s. 43, jf. Adresseliste, Malurtaasen Vel 1939
  • Haave, Morten (2014). Ingen malurt i begeret. Malurtåsen i 100 år 1914–2014, s. 125
  • DIS-Norge gravminnedatabase
Andre verdenskrig
  • Grimnes, Ole Kristian (1977). Hjemmefrontens ledelse, s. 111, 114
  • Aas, Oddvar (1980). Norske penneknekter i eksil: en beretning om Stockholms-legasjonens pressekontor under krigen, s. 240
  • Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi, s. 159


Forgjenger:
 Ivar Lalim 
Tilsynsformann ved Jar skole
(1967–1968)
Etterfølger:
 Rolv Enge