Pasvikdalen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa») |
(kategori) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Norway and Russia border map.png|[[Riksgrensen]] mellom Norge og Russland gjennom Pasvikdalen, med [[Pasvikelva]] i midten}} | {{thumb|Norway and Russia border map.png|[[Riksgrensen]] mellom Norge og Russland gjennom Pasvikdalen, med [[Pasvikelva]] i midten.}} | ||
'''[[Pasvikdalen]]''' er et dalføre i [[Sør-Varanger kommune]]. Gjennom Pasvik renner [[Pasvikelva]], som mer enn 100 km danner [[riksgrensen|riksgrense]] mellom [[Norge]] og [[Russland]]. | '''[[Pasvikdalen]]''' er et dalføre i [[Sør-Varanger kommune]]. Gjennom Pasvik renner [[Pasvikelva]], som mer enn 100 km danner [[riksgrensen|riksgrense]] mellom [[Norge]] og [[Russland]]. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Finland]] | [[Kategori:Finland]] | ||
[[Kategori:Russland]] | [[Kategori:Russland]] | ||
[[Kategori:Pasvikdalen| ]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 06:38
Pasvikdalen er et dalføre i Sør-Varanger kommune. Gjennom Pasvik renner Pasvikelva, som mer enn 100 km danner riksgrense mellom Norge og Russland.
Store deler av dalen består av furuskog, hvorav 450 km² er produktiv skog. Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden og skogen eies av staten, som hadde sagbruk i Elvenes fra 1920. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og hadde på det meste sysselsatt 250 mann. Dette ble bombet under det tyske felttoget i 1940, og gjenreist i Kirkenes etter andre verdenskrig.
Øverst i dalen ligger treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland.
Befolkningen i Pasvik var opprinnelig østsamer, skoltesamer, men fra midten av 1800-tallet kom det også bosetning fra nordmenn. Særlig i 1920-årene foregikk det en aktiv bureisingspolitikk og utbygging av jordbruket. Det bor 750 innbyggere i den norske delen av Pasvik (2001).
Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde med navn Øvre Pasvik nasjonalpark fra 1970.