Paul Nilsen Kolberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorier, artikkelen må redigeres og formateres)
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Opprydding}}
[[Fil:Paul Nilsen Kolberg.jpg|miniatyr|Paul Nilsen Kolberg]]
'''[[Paul Nilsen Kolberg]]''' (født 1859, død?) ble født på gården Kolberg ved [[Onsøy kirke]] den 29. august 1859, som tredje sønn av Niels Petter og Karen Oline Andersdatter Stene. Hans eldste bror, Søren (f. 1854) gikk handelsveien og drev en forretning på Frydenberg i Fredrikstad , mens de to andre brødrene begge to utvandret til Amerika på slutten av 1800-tallet. Den ene av dem, Anders Olaves,, var sjømann og slo seg ned i Michigan City, der han stiftet familie. Den yngste, Hans Martin, som hadde vært organist i Onsøy kirke før han emigrerte, bodde en tid hos broren før han flyttet til Chicago, der han døde.
'''[[Paul Nilsen Kolberg]]''' (født 29. august 1859 i [[Onsøy kommune|Onsøy]], død 27. mars 1939 i [[Borre kommune|Borre]]) var gardbruker, organist og kordirigent.


Det ble da slik at Paul kom til å overta gården. Han var lite interessert i jordbruk, og skal ha hatt lyst til å bli lærer, men måtte oppgi det - vel av hensyn til foreldrene og gården. Etter Onsøy-forhold var gården ikke stor : 60 mål på selve Kolberg, samt 20 mål syd for Kirkeberget, kalt «Børjesmyr» - der Gjølberg bilverksted lå tidligere. Jorda var god, og på gården hadde de 7-8 kyr og 2 hester. Litt skog hørte også til.
== Familie ==
Paul ble født på gården Kolberg ved [[Onsøy kirke]]. Foreldrene var [[Niels Petter Sørensen Kolberg (1828-1900)|Niels Petter]] og [[Karen Oline Andersdatter Stene (1827-1896)|Karen Oline Andersdatter Stene]]. Han hadde to eldre og en yngre bror. Den eldste broren, Søren (f. 1854), drev forretning på Frydenberg i Fredrikstad, mens de to andre brødrene utvandret til Amerika på slutten av 1800-tallet. Anders Olaves (f. 1856) var sjømann og slo seg ned i Michigan City, der han stiftet familie. Hans Martin (f. 1863) var organist i Onsøy kirke før han emigrerte. Han bodde en tid hos broren før han flyttet til Chicago, der han døde.


I 1890 hadde Paul giftet seg med Olava Marie Hansen Rød fra ytre Rød i Onsøy. Hun var datter av Olaus Hansen, som var skuteskipper og også ble kalt «Ørna-Hansen», etter at han hadde ført en brigg som het Ørnen.
I 1890 giftet Paul seg med [[Olava Marie Hansen Rød (1867-1962)|Olava Marie Hansen Rød]] fra ytre Rød i Onsøy. Hun var datter av Marie Eriksdatter Levvel og Olaus Hansen, som var skuteskipper med tilnavnet «Ørna-Hansen» etter en brigg han hadde ført som het Ørnen.


Paul og Olava fikk 9 barn : Nils Olaves (1891-1989), Karen Marie Kolberg (1893-1995), Johannes Paulsen (1895-1897), Petra Johanne Kolberg (1897- ), Martha Sofie gift Almstrøm (1899-1978), Johannes (1901-), Signe Kolberg (1902-1981), Borghild Kolberg (1904-1960), Sigurd (1907-). Helene Emilie Kolberg (1909-1973.
Paul og Olava fikk 9 barn: Nils Olaves (1891-1989), Karen Marie Kolberg (1893-1995), Johannes Paulsen (1895-1897), Petra Johanne Kolberg (1897- ), Martha Sofie gift Almstrøm (1899-1978), Johannes (1901-), Signe Kolberg (1902-1981), Borghild Kolberg (1904-1960), Sigurd (1907-). Helene Emilie Kolberg (1909-1973).


Paul var glad i å lese - familien hadde ingen stor boksamling, men det var gode bøker blant dem, dessuten var bygdas kommunebibliotek på kommunelokalet kun et steinkast unna - det nåværende bøndenes hus. Paul sin eldste sønn, Nils Kolberg, har fortalt at han som gutt husker at faren leste høyt for ham fra romanen «Quo vadis» en gang de satt i fjøset og ventet på at en ku skulle kalve.
== Virke i Onsøy ==
Det ble Paul som overtok gården. Etter Onsøy-forhold var den ikke stor: 60 mål på selve Kolberg, samt 20 mål syd for Kirkeberget, kalt «Børjesmyr» - der Gjølberg bilverksted lå tidligere. Jorda var god, og på gården hadde de 7-8 kyr og 2 hester. Litt skog hørte også til.  


Paul hadde tidlig fått sitt åndelige gjennombrudd, og han tok del i den kristelige virksomhet i bygda, talte på oppbyggelsesmøter og andre samlinger. Flere av legpredikantene som besøkte Onsøy tok inn på Kolberg og bodde der. Paul var også engasjert i ungdomsforeningen, og var sannsynligvis sammen med pastor Johannes Svendsen og Ole Møklegård en av lederne i foreningen.
Paul var lite interessert i jordbruk. Han skal ha hatt lyst til å bli lærer, men måtte oppgi det, trolig av hensyn til foreldrene og gården.  


Ved side av de religiøse interesser var nok de musikalske interesser de sterkeste hos Paul Kolberg. Han hadde anlegg for musikk og hadde tilegnet seg betydelige kunnskaper i musikk, og han spilte godt både piano og orgel. Som lærere hadde han hatt Olai Selberg, som en tid var organist i Fredrikstad, samt komponisten Eyvind Alnæs, som jo var Fredrikstadgutt. Han hadde også selv elever både i teori og praksis.
Han var glad i å lese. Familien hadde ingen stor boksamling, men det var gode bøker blant dem. Dessuten lå kommunebiblioteket et steinkast unna - i det nåværende [[Bøndenes hus (Onsøy)|Bøndenes hus]]. Pauls eldste sønn, Nils Kolberg, har fortalt at han som gutt husker at faren leste høyt for ham fra romanen «Quo vadis» en gang de satt i fjøset og ventet på at en ku skulle kalve.


I 1887 hadde han tatt over organistposten i Onsøy kirke etter sin bror Hans, og hadde den til familien flyttet til Vestfold i 1906. Men ikke minst virket han som sanginstruktør. Det var sannsynligvis en forvalter Magelsen på Elingaard som først gikk i gang med sangforeningsvirksohet i Onsøy, men hans befatning med dette varte ikke så lenge. Deretter tok Jens Borgersen fatt - bedre kjent som Jens Nordenga. I Jens Nordengas sangforening var Paul Kolberg blant medlemmene og har muligens her fått impulser, og kanskje også skolering.  
=== Kristent arbeid ===
Paul fikk sitt åndelige gjennombrudd tidlig og tok del i den kristelige virksomheten i bygda. Han talte på oppbyggelsesmøter og andre samlinger. Fra 1914 virket han som emmisær for [[Det Norske Misjonsselskap|Det norske misjonsselskap]]. Flere av legpredikantene som besøkte Onsøy tok inn på Kolberg og bodde der.  


Kolberg var også engasjert i [[Onsø ungdomsforening|ungdomsforeningen]] og var sannsynligvis en av lederne, sammen med pastor Johannes Svendsen og Ole Møklegård.


«Den kristelige ungdomsforenings sangkor», også kalt Onsø sangforening ble stiftet i 1893, og Paul Kolberg var korets leder frem til 1906. Da Smålenenes sangforbund ble stiftet ved århundreskiftet, ble koret tilsluttet dette, og det deltok i de årlige sangstevner til og med 1905.  Å dømme etter Forbundets festskrift (1924) har det vært et godt kor. Det heter bl.a. der at det «sang høytid og skjønnhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomdforeningen». I løpet av noen år var det hele 5 par (eller halvparten av medlemmene) som inngikk ekteskap med hverandre. Pauls sønn, Nils har fortalt at han som gutt var tilstede i Onsøy kirke ved Jørgine Borge og Hans Jørgen Ek`s vielse. Da sang sangforeningen fra orgelgaleriet Grundtviks salme «Det er så yndigt at følges ad» til Weyses vakre melodi, mens brudeparet, som alt hadde vendt seg for å gå ut av kirken, stod og lyttet, sammen med hele følget. Brudeparet var nok ett av de fem par som fant hverandre i sangkoret.
=== Musikalsk virke ===
Paul var også interessert i og hadde anlegg for musikk. Han var med i Jens Nordengas sangforening og spilte dessuten både piano og orgel godt. Som 22-åring begynte han å studere musikk. Blant lærerne i musikkteori, orgelspill, harmonilære og komposisjon, var blant andre [[Olai Selberg]], som en tid var organist i Fredrikstad, og komponisten [[Eyvind Alnæs (1872–1932)|Eyvind Alnæs]] fra Fredrikstad. Senere hadde han selv elever både i teori og praksis.


Nils Kolberg husket også godt at han som guttunge prøvde seg på det store kirkeorgelet - mens han ennå var for liten til å rekke ned til pedalene. Han fikk - med løfte om 1 eller 2 øre i honorar - overtalt et par av småsøsknene sine til å trå helgen for seg.
I 1887 overtok Kolberg organistposten i Onsøy kirke etter sin bror, Hans. Denne stillingen hadde han til familien flyttet til Vestfold i 1906.  


Fra stiftelsen i 1893 og fram til 1906 var han leder for «Den kristelige ungdomsforenings sangkor», også kalt [[Onsøy sangforening|Onsø sangforening]]. Koret ble ved århundreskiftet tilsluttet [[Smålenenes sangerforbund]] og deltok i årlige sangstevner til og med 1905. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønnhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen».


Høsten 1906 flyttet familien fra Kolberg til Vestfold, der de hadde kjøpt Åsgården ved Åsgårdstrand. En av Trafik-båtene var leid for anledningen, møbler og husgeråd ble kjørt til Fredrikstad med gode naboers hjelp og fraktet over fjorden derfra. Husdyrene ble drevet til Onsøy stasjon, fraktet til Moss i krøttervogn og over til Horten på en pram eller lekter.
Kolbergs sønn, Nils, husket godt at han som guttunge prøvde seg på det store kirkeorgelet - mens han ennå var for liten til å rekke ned til pedalene. Han fikk - med løfte om 1 eller 2 øre i honorar - overtalt et par av småsøsknene sine til å trå helgen for seg.


Åsgården var en meget pen gård, med 200 mål dyrket jord foruten en del utmark, og ca 300 mål god skog. På fjøset var det omkring 20 dyr, og i stallen stod 2 hester, Pegasus og Lydig. Pegasus var ikke helt til å stole på - en gang den møtte en bil (som det jo ikke var så mange av på den tiden) sprang den ut, og hele doningen veltet.
== Virke i Borre ==
Høsten 1906 flyttet familien fra Kolberg til Vestfold, der de hadde kjøpt Åsgården (gnr. 2/1) ved Åsgårdstrand. En av Trafik-båtene var leid for anledningen. Møbler og husgeråd ble kjørt til Fredrikstad med gode naboers hjelp og fraktet over fjorden derfra. Husdyrene ble drevet til [[Onsøy stasjon]], fraktet til Moss i krøttervogn og over til Horten på en pram eller lekter.


Ved siden av gårdsdriften drev familien også sommerpensjonat - og det kunne være opptil 70-80 gjester der sommerstid. Mange kjente navn kunne det være blandet gjestene : skuespillerne Joachim Holst Jensen og Henrik Klausen, dyremaleren Uchermann og familien Thaulow var gjester som kom igjen år etter år.
Åsgården var på 200 mål dyrket jord, foruten en del utmark, og ca. 300 mål god skog. Garden hadde omkring 20 dyr og 2 hester: Pegasus og Lydig. Pegasus skal ikke ha vært helt til å stole på. En gang den møtte en bil (som det jo ikke var så mange av på den tiden), sprang den ut, og hele doningen veltet.


== Referanser ==
Ved siden av gårdsdriften drev familien i 11 år [[Åsgården sommerpensjonat]], der det kunne være opptil 70-80 gjester sommerstid. Mange kjente navn var blant gjestene som kom igjen år etter år: skuespillerne Joachim Holst Jensen og Henrik Klausen, dyremaleren Uchermann og familien Thaulow.


{{reflist}}
== Kilder og litteratur ==
 
*Lindhjem, Anna. ''Norges orgler og organister til og med 1914''. Utg. [s.n.]. 1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120401070|side=248}}.
*Norrvall, Margrethe [og Nils Kolberg]: En gårdbruker og organist i Onsøy for 100 år siden. I: ''Varden''. Vol. 23. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781372_001|side=14}}.
*{{Hbr1-1|pf01036497001076|Paul Nilsen Kolberg}}.
*''Smålenenes sangerforbund''. ''25 års festskrift.'' Utg. [Forbundet]. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062148106}}.
*Øy, Nils E.: ''Onsøy leksikon''. Utg. Møklegård. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}.


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 38: Linje 51:
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
{{bm}}
{{bm}}
{{DEFAULTSORT:Kolberg, Paul Nilsen}}

Nåværende revisjon fra 26. sep. 2023 kl. 12:15

Paul Nilsen Kolberg

Paul Nilsen Kolberg (født 29. august 1859 i Onsøy, død 27. mars 1939 i Borre) var gardbruker, organist og kordirigent.

Familie

Paul ble født på gården Kolberg ved Onsøy kirke. Foreldrene var Niels Petter og Karen Oline Andersdatter Stene. Han hadde to eldre og en yngre bror. Den eldste broren, Søren (f. 1854), drev forretning på Frydenberg i Fredrikstad, mens de to andre brødrene utvandret til Amerika på slutten av 1800-tallet. Anders Olaves (f. 1856) var sjømann og slo seg ned i Michigan City, der han stiftet familie. Hans Martin (f. 1863) var organist i Onsøy kirke før han emigrerte. Han bodde en tid hos broren før han flyttet til Chicago, der han døde.

I 1890 giftet Paul seg med Olava Marie Hansen Rød fra ytre Rød i Onsøy. Hun var datter av Marie Eriksdatter Levvel og Olaus Hansen, som var skuteskipper med tilnavnet «Ørna-Hansen» etter en brigg han hadde ført som het Ørnen.

Paul og Olava fikk 9 barn: Nils Olaves (1891-1989), Karen Marie Kolberg (1893-1995), Johannes Paulsen (1895-1897), Petra Johanne Kolberg (1897- ), Martha Sofie gift Almstrøm (1899-1978), Johannes (1901-), Signe Kolberg (1902-1981), Borghild Kolberg (1904-1960), Sigurd (1907-). Helene Emilie Kolberg (1909-1973).

Virke i Onsøy

Det ble Paul som overtok gården. Etter Onsøy-forhold var den ikke stor: 60 mål på selve Kolberg, samt 20 mål syd for Kirkeberget, kalt «Børjesmyr» - der Gjølberg bilverksted lå tidligere. Jorda var god, og på gården hadde de 7-8 kyr og 2 hester. Litt skog hørte også til.

Paul var lite interessert i jordbruk. Han skal ha hatt lyst til å bli lærer, men måtte oppgi det, trolig av hensyn til foreldrene og gården.

Han var glad i å lese. Familien hadde ingen stor boksamling, men det var gode bøker blant dem. Dessuten lå kommunebiblioteket et steinkast unna - i det nåværende Bøndenes hus. Pauls eldste sønn, Nils Kolberg, har fortalt at han som gutt husker at faren leste høyt for ham fra romanen «Quo vadis» en gang de satt i fjøset og ventet på at en ku skulle kalve.

Kristent arbeid

Paul fikk sitt åndelige gjennombrudd tidlig og tok del i den kristelige virksomheten i bygda. Han talte på oppbyggelsesmøter og andre samlinger. Fra 1914 virket han som emmisær for Det norske misjonsselskap. Flere av legpredikantene som besøkte Onsøy tok inn på Kolberg og bodde der.

Kolberg var også engasjert i ungdomsforeningen og var sannsynligvis en av lederne, sammen med pastor Johannes Svendsen og Ole Møklegård.

Musikalsk virke

Paul var også interessert i og hadde anlegg for musikk. Han var med i Jens Nordengas sangforening og spilte dessuten både piano og orgel godt. Som 22-åring begynte han å studere musikk. Blant lærerne i musikkteori, orgelspill, harmonilære og komposisjon, var blant andre Olai Selberg, som en tid var organist i Fredrikstad, og komponisten Eyvind Alnæs fra Fredrikstad. Senere hadde han selv elever både i teori og praksis.

I 1887 overtok Kolberg organistposten i Onsøy kirke etter sin bror, Hans. Denne stillingen hadde han til familien flyttet til Vestfold i 1906.

Fra stiftelsen i 1893 og fram til 1906 var han leder for «Den kristelige ungdomsforenings sangkor», også kalt Onsø sangforening. Koret ble ved århundreskiftet tilsluttet Smålenenes sangerforbund og deltok i årlige sangstevner til og med 1905. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønnhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen».

Kolbergs sønn, Nils, husket godt at han som guttunge prøvde seg på det store kirkeorgelet - mens han ennå var for liten til å rekke ned til pedalene. Han fikk - med løfte om 1 eller 2 øre i honorar - overtalt et par av småsøsknene sine til å trå helgen for seg.

Virke i Borre

Høsten 1906 flyttet familien fra Kolberg til Vestfold, der de hadde kjøpt Åsgården (gnr. 2/1) ved Åsgårdstrand. En av Trafik-båtene var leid for anledningen. Møbler og husgeråd ble kjørt til Fredrikstad med gode naboers hjelp og fraktet over fjorden derfra. Husdyrene ble drevet til Onsøy stasjon, fraktet til Moss i krøttervogn og over til Horten på en pram eller lekter.

Åsgården var på 200 mål dyrket jord, foruten en del utmark, og ca. 300 mål god skog. Garden hadde omkring 20 dyr og 2 hester: Pegasus og Lydig. Pegasus skal ikke ha vært helt til å stole på. En gang den møtte en bil (som det jo ikke var så mange av på den tiden), sprang den ut, og hele doningen veltet.

Ved siden av gårdsdriften drev familien i 11 år Åsgården sommerpensjonat, der det kunne være opptil 70-80 gjester sommerstid. Mange kjente navn var blant gjestene som kom igjen år etter år: skuespillerne Joachim Holst Jensen og Henrik Klausen, dyremaleren Uchermann og familien Thaulow.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Paul_Nilsen_Kolberg&oldid=1932126»