Peder Kjeldstadli: Forskjell mellom sideversjoner
(kilder og kategorier) |
(dødsfall i 1974) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død | '''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Den første posten fikk han i ......(Hun, Romsdal, Romedal???), men kom i 1909 til [[Feiring]] nord på [[Romerike]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var sentral under oppstarten av både [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. | ||
I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til [[Hoffsvangen skole]], skolen ved [[Hoff kirke]], og han ble samtidig klokker. Også i Østre Toten satte Kjeldstadli spor etter seg, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946. | I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til [[Hoffsvangen skole]], skolen ved [[Hoff kirke]], og han ble samtidig klokker. Også i Østre Toten satte Kjeldstadli spor etter seg, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946. | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891408).] | |||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036391001000 Folketellinga 1910 for Feiring] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036391001000 Folketellinga 1910 for Feiring] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok]] II'', Oslo 1953, s. 601 og 606. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok]] II'', Oslo 1953, s. 601 og 606. | ||
Linje 20: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Ungdomslagsledere]] | [[Kategori:Ungdomslagsledere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i | [[Kategori:Dødsfall i 1974]] |
Sideversjonen fra 22. nov. 2012 kl. 11:03
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Peder Kjeldstadli (født 23. januar 1879 i Sunnylven på Sunnmøre, død 31. mai 1974) var lærer. Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved Volda lærarskule i 1904. Den første posten fikk han i ......(Hun, Romsdal, Romedal???), men kom i 1909 til Feiring nord på Romerike. I løpet av sine åtte år som lærer på Disserud skole rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var sentral under oppstarten av både Feiring ungdomslag og Feiring Sparebank.
I 1917 flytta han til nabobygda Østre Toten, der han ble ansatt som førstelærer ved Bjørnsgård skole. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren Ole Jakob Berg. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved Hoff kirke, og han ble samtidig klokker. Også i Østre Toten satte Kjeldstadli spor etter seg, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946.
Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa født Løken. Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen Olav Kjeldstadli (1909-) ble også lærer.
Kilder og litteratur
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891408).
- Folketellinga 1910 for Feiring
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 601 og 606.
- Lunde, Aage: Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1, Eidsvoll kommune 1983, s. XXXX.
- Norske skolefolk, andre utgave, bind II, Stavanger 1952.