Peder Slettum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(noe mer)
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Peder Slettum]]''' (født 3. februar 1884 i [[Gjøvik]], død 1947) var veterinær og [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker.
[[Fil:Peder Slettum.jpg|miniatyr|Dyrlege Peder Slettum]]
'''[[Peder Slettum]]''' (født 3. februar 1884 i [[Gjøvik]], død 1947) var veterinær og [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker.


Han var sønn av brennerimester [[Andreas Slettum]] og Kari f. Kolberg. Familien bodde på Nedre [[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]], den gang i [[Vardal]] kommune. Peder Slettum dro til [[Oslo|hovedstaden]] for å ta [[Otto Treiders handelsskole]], seinere til [[København]] for å studere veterinærmedisin. Han vendte tilbake til Gjøvik som veterinær, og bosatte seg i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)|Tordenskjolds gate]] 5.
Han var sønn av brennerimester [[Andreas Slettum]] og Kari f. Kolberg. Familien bodde på Nedre [[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]], den gang i [[Vardal]] kommune. Peder Slettum dro til [[Oslo|hovedstaden]] for å ta [[Otto Treiders handelsskole]], seinere til [[København]] for å studere veterinærmedisin. Han tok dyrlegeeksamen i København i 1914, var deretter ansatt i Oslo Helseråd. I 1915 ble han konstituert som amtsdyrlege i [[Høland]] og bodde på et gardstun Wøyen som var nybygget til dyrlegen. I 1924 ble han ansatt som stadsdyrlege på Gjøvik. Han bosatte seg i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)|Tordenskjolds gate]] 5.  


Slettum var også aktiv politiker, som i 1934 sto på 2. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget—og ble også innvalgt som en av fire bystyrerepresentanter. Han ble ikke gjenvalgt i 1937.
Peder Slettum var gift med Augusta Teodora Bull, født 1889 i Bergen. Hun var datter av Thea Helmine Andersen og [[Rasmus Rosing Bull]]. De hadde dattera Gerd Harriet gift [[Klundby (Gjøvik gnr. 185/1)|Klundby]].


<!--om opptreden under krigen
Slettum var også aktiv politiker, som i 1934 sto på 2. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget&mdash;og ble også innvalgt som en av fire bystyrerepresentanter. Han ble ikke gjenvalgt i 1937. Han var også lagfører i lokallaget av NS.
-->
 
Fra 1944 til 1945 var han medlem av forstanderskapet i [[Vardal Sparebank]].  
Fra 1944 til 1945 var han medlem av forstanderskapet i [[Vardal Sparebank]].
 
I mai 1946 ble han i [[Toten herredsrett]] dømt til ett års fengsel og en erstatning på 25 000 kroner for sine handlinger under krigen.<ref>Notis i ''Hamar Stiftstidende (1929-1959)''. 1946-05-29. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19460529_100_121_1}}.</ref> Tiltalen lød på medlemskap i NS etter 9. april 1940, aktiv deltakelse i NS-aktiviteter og gaver til NS-organisasjoner<ref>Referat fra rettssak i ''Oppland Arbeiderblad''. 1946-05-28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460528_20_120_1}}.</ref>.  


I 1939 overtok han Kirkeby etter broren [[Arne Slettum]], og under [[andre verdenskrig]] solgte han fra en del villatomter. Slettum døde i 1947 og ble begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Ved hans død ble garden Kirkeby testamentert til Gjøvik og Vardal kommuner for 500 kroner målet. Slettums hensikt var at garden skulle brukes til bolig- og næringsutvikling i forbindelse med en ny byutvidelse; på 1950- og 1960-tallet ble Kirkeby nedbygd og fikk status som [[Kirkeby (Gjøvik)|bydel]].
I 1939 overtok han Kirkeby etter broren [[Arne Slettum]], og under [[andre verdenskrig]] solgte han fra en del villatomter. Slettum døde i 1947 og ble begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Ved hans død ble garden Kirkeby testamentert til Gjøvik og Vardal kommuner for 500 kroner målet. Slettums hensikt var at garden skulle brukes til bolig- og næringsutvikling i forbindelse med en ny byutvidelse; på 1950- og 1960-tallet ble Kirkeby nedbygd og fikk status som [[Kirkeby (Gjøvik)|bydel]].
== Referanser ==
<references />


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 22: Linje 28:
*DIS-Norge gravminnedatabase
*DIS-Norge gravminnedatabase
* {{hbr1-1|pf01037045037717|Peder Slettum}}.
* {{hbr1-1|pf01037045037717|Peder Slettum}}.
* ''NS årbok''. Utg. Rikspropagandaledelsen.. Oslo. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.


{{DEFAULTSORT:Slettum; Peder}}
{{DEFAULTSORT:Slettum; Peder}}

Nåværende revisjon fra 13. jan. 2022 kl. 11:44

Dyrlege Peder Slettum

Peder Slettum (født 3. februar 1884 i Gjøvik, død 1947) var veterinær og NS-politiker.

Han var sønn av brennerimester Andreas Slettum og Kari f. Kolberg. Familien bodde på Nedre Kirkeby, den gang i Vardal kommune. Peder Slettum dro til hovedstaden for å ta Otto Treiders handelsskole, seinere til København for å studere veterinærmedisin. Han tok dyrlegeeksamen i København i 1914, var deretter ansatt i Oslo Helseråd. I 1915 ble han konstituert som amtsdyrlege i Høland og bodde på et gardstun Wøyen som var nybygget til dyrlegen. I 1924 ble han ansatt som stadsdyrlege på Gjøvik. Han bosatte seg i Tordenskjolds gate 5.

Peder Slettum var gift med Augusta Teodora Bull, født 1889 i Bergen. Hun var datter av Thea Helmine Andersen og Rasmus Rosing Bull. De hadde dattera Gerd Harriet gift Klundby.

Slettum var også aktiv politiker, som i 1934 sto på 2. plass på Nasjonal Samlings liste ved kommunevalget—og ble også innvalgt som en av fire bystyrerepresentanter. Han ble ikke gjenvalgt i 1937. Han var også lagfører i lokallaget av NS.

Fra 1944 til 1945 var han medlem av forstanderskapet i Vardal Sparebank.

I mai 1946 ble han i Toten herredsrett dømt til ett års fengsel og en erstatning på 25 000 kroner for sine handlinger under krigen.[1] Tiltalen lød på medlemskap i NS etter 9. april 1940, aktiv deltakelse i NS-aktiviteter og gaver til NS-organisasjoner[2].

I 1939 overtok han Kirkeby etter broren Arne Slettum, og under andre verdenskrig solgte han fra en del villatomter. Slettum døde i 1947 og ble begravet på Gjøvik kirkegård. Ved hans død ble garden Kirkeby testamentert til Gjøvik og Vardal kommuner for 500 kroner målet. Slettums hensikt var at garden skulle brukes til bolig- og næringsutvikling i forbindelse med en ny byutvidelse; på 1950- og 1960-tallet ble Kirkeby nedbygd og fikk status som bydel.

Referanser

  1. ↑ Notis i Hamar Stiftstidende (1929-1959). 1946-05-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Referat fra rettssak i Oppland Arbeiderblad. 1946-05-28. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Slettum&oldid=1702307»