Per Blindheim: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
{{referanser|2}}
{{referanser|2}}
{{portal|Andre verdenskrig}}
{{portal|Andre verdenskrig}}
{{forside:Ålesund}}
{{forside:Ålesund kommune}}


== Litteratur ==
== Litteratur ==

Sideversjonen fra 18. apr. 2014 kl. 06:23

Per Blindheim

Per Revold Blindheim (født 24. juli 1917 i Ålesund, død 30. mars 1943 nær Rebbenesøya) var en norsk fenrik som var medlem av kompani Linge.[1]

Etter å deltatt i den finske vinterkrigen, blant annet i LapplandSallafronenMal:Tr kom han til Oslo 9. april 1940 og deltok i kampene i Sør-Norge. I 1941 flyktet han over Bardufoss til Sverige, der han fikk oppholdstillatelse som norsk flyktning.[2] Han reiste senere i 1941 videre til Storbritannia og ble medlem av Kompani Linge.[3]

Under Operasjon Martin (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater under ett opprag med Shetlandsgjengens fiskeskøyte MK «Brattholm I». Jan Baalsrud overlevde kampen med tyskerne og flyktet til Sverige.[4] I forbindelse med samme operasjon ble Sigurd Eskeland, som sammen med seks av sine menige og mannskapet var tatt til fange, henrettet noen dager senere under kommandobefalingen.[5]

Utmerkelser

Blindheim ble for sin krigsinnsats tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[6][7]

Han var også innehaver av Haakon VIIs 70-årsmedalje og den finske Vinterkrigens minnemedalje med spenne Lappi.

Mal:Krigsutmerkelser


Referanser

Mal:Referanser Mal:Portal

Mal:Navigasjon Per Blindheim
Om Per Blindheim
Per Blindheim

Per Revold Blindheim (født 24. juli 1917 i Ålesund, død 30. mars 1943 nær Rebbenesøya) var en norsk fenrik som var medlem av kompani Linge.[8]

Etter å deltatt i den finske vinterkrigen, blant annet i LapplandSallafronenMal:Tr kom han til Oslo 9. april 1940 og deltok i kampene i Sør-Norge. I 1941 flyktet han over Bardufoss til Sverige, der han fikk oppholdstillatelse som norsk flyktning.[9] Han reiste senere i 1941 videre til Storbritannia og ble medlem av Kompani Linge.[10]

Under Operasjon Martin (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater under ett opprag med Shetlandsgjengens fiskeskøyte MK «Brattholm I». Jan Baalsrud overlevde kampen med tyskerne og flyktet til Sverige.[11] I forbindelse med samme operasjon ble Sigurd Eskeland, som sammen med seks av sine menige og mannskapet var tatt til fange, henrettet noen dager senere under kommandobefalingen.[12]

Utmerkelser

Blindheim ble for sin krigsinnsats tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[13][14]

Han var også innehaver av Haakon VIIs 70-årsmedalje og den finske Vinterkrigens minnemedalje med spenne Lappi.

Mal:Krigsutmerkelser


Referanser

Mal:Referanser Mal:Portal Mal-loop oppdaget: Forside:Ålesund kommune

Litteratur


Ålesund Leksikon   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar

 

 
Sjå òg


 
Kategoriar for Per Blindheim
Kategorien Per Blindheim ikke funnet
 
Andre artiklar


Litteratur


Ålesund Leksikon

  1. Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 303.
  2. Stocholms polis Kriminalavdelingen Rapport inneholdende Protokoll över förhör den 26. mars 1941, i det svenske Riksarkivet.
  3. Vollan, Odd: De gav livet for landet, Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag, 1995, s. 66–67. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  4. David Howarth: Ni liv, Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1955.
  5. Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 569
  6. Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s.123 .
  7. «Utdeling av krigsdekorasjoner på Det kgl. slott», Aftenposten, morgennummeret 26. februar 1946, s. 1.
  8. Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 303.
  9. Stocholms polis Kriminalavdelingen Rapport inneholdende Protokoll över förhör den 26. mars 1941, i det svenske Riksarkivet.
  10. Vollan, Odd: De gav livet for landet, Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag, 1995, s. 66–67. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  11. David Howarth: Ni liv, Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1955.
  12. Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 569
  13. Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s.123 .
  14. «Utdeling av krigsdekorasjoner på Det kgl. slott», Aftenposten, morgennummeret 26. februar 1946, s. 1.