Peter Bortmann Voss: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(nytt barn - Friderich G 1810)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Peter Bortmann Voss]]''' (''Borman, Boertman, Boertmann, Borthmann'') (fødd i [[København]] 17. januar 1781, død 1. mai 1841 i [[Grimstad]]) var sorenskrivar i Ytre Sogn og Vestre Nedenes. Voss var son av den tyskfødde Johan Fr. Chr. Voss, kammerråd i [[Rentekammeret]], og Gertrud Marie Claires.  
'''[[Peter Bortmann Voss]]''' (''Borman, Boertman, Boertmann, Borthmann''; fødd 17. januar 1781 i [[København]], død 1. mai 1841 i [[Grimstad]]) var sorenskrivar i Ytre Sogn og Vestre Nedenes.


Han vart cand.jur 1799 og var [[volontør]] ved Rentekammeret og embetssøkjar 1800–1802. Frå 1802 var han forstkandidat og [[schichtmester]] (kasserar) ved [[Kongsberg sølvverk]] – han er òg nemnd som bergadvokat ved verket.  
Voss var son av den tyskfødde Johan Fr. Chr. Voss, kammerråd i [[Rentekammeret]], og Gertrud Marie Claires. Han vart [[cand.jur.]] 1799 og var [[volontør]] ved Rentekammeret og embetssøkjar 1800–1802. Frå 1802 var han forstkandidat og [[schichtmester]] (kasserar) ved [[Kongsberg sølvverk]] – han er òg nemnd som bergadvokat ved verket.  


Voss vart utnemnd til [[sorenskrivar i Ytre Sogn]] i Sogn og Fjordane 26. mai 1813. Embetet var ledig etter at forgjengaren, [[Engelbreth Hesselberg]], døydde same året. Voss busette seg på offisers- og sorenskrivargarden Brekke like ved kyrkja i [[Brekke (Gulen)|Brekke]] (i dag [[Gulen kommune]]). Han kjøpte garden av grosserar [[Edvard I. Hambro]] i Bergen, som hadde kjøpt han av den førre sorenskrivaren Hesselberg på dødsleiet. Garden er seinare kjend som [[Lovisendal]], eit namn Voss gav garden etter kona Louise.
Voss vart utnemnd til [[Sorenskrivarar i Ytre Sogn|sorenskrivar i Ytre Sogn]] i Sogn og Fjordane 26. mai 1813. Embetet var ledig etter at forgjengaren, [[Engelbreth Hesselberg]], døydde same året. Voss busette seg på offisers- og sorenskrivargarden Brekke like ved kyrkja i [[Brekke (Gulen)|Brekke]] (i dag [[Gulen kommune]]). Han kjøpte garden av grosserar [[Edvard I. Hambro]] i Bergen, som hadde kjøpt han av den førre sorenskrivaren Hesselberg på dødsleiet. Garden er seinare kjend som [[Lovisendal]], eit namn Voss gav garden etter kona Louise.


Under vala til riksforsamlinga 18. mars 1814 underteikna Voss [[Val til Riksforsamlinga 1814 i Leikanger|fullmakta for Leikanger prestegjeld]], truleg fordi han oppheldt seg der i samband med bygdetinget. Såleis valde han å bli verande norsk embetsmann etter skilsmålet med Danmark. Han var valmann frå Eivindvik prestegjeld (Gulen) til [[Stortingsvalet i Nordre Bergenhus 1815|stortingsvala i 1815]], [[Stortingsvalet i Nordre Bergenhus 1817|1817]] og 1823.
Under vala til riksforsamlinga 18. mars 1814 underteikna Voss [[Val til Riksforsamlinga 1814 i Leikanger|fullmakta for Leikanger prestegjeld]], truleg fordi han oppheldt seg der i samband med bygdetinget. Såleis valde han å bli verande norsk embetsmann etter skilsmålet med Danmark. Han var valmann frå Eivindvik prestegjeld (Gulen) til [[Stortingsvalet i Nordre Bergenhus 1815|stortingsvala i 1815]], [[Stortingsvalet i Nordre Bergenhus 1817|1817]] og 1823.


I 1825 vart Voss utnemnd til sorenskrivar i Vestre Nedenes i Aust-Agder i samband med at [[Nedenes sorenskriveri]] vart delt. Med embetet følgde plikt til å overta byfogdembetet og magistratforretningane i [[Grimstad]] og å busetja seg i eller ved byen. I Grimstad kjøpte han storgarden ytre eller nedre Bie med [[Dramsvigen]] som òg romma eit skipsverft. Voss hadde sorenskrivarembetet til han døydde 60 år gamal.
I 1825 vart Voss utnemnd til sorenskrivar i [[Vestre Nedenes sorenskriveri|Vestre Nedenes]] i Aust-Agder i samband med at [[Nedenes sorenskriveri]] vart delt. Med embetet følgde plikt til å overta byfogdembetet og magistratforretningane i [[Grimstad]] og å busetja seg i eller ved byen. I Grimstad kjøpte han storgarden ytre eller nedre Bie med [[Dramsvigen]] som òg romma eit skipsverft. Voss hadde sorenskrivarembetet til han døydde 60 år gamal.


Voss gifte seg på Kongsberg 22. juli 1804 med Grethe Lovise Usler (1785-1860), dotter til bergmeister [[Johan Werner Usler]] på [[Kongsberg]]. Born (neppe fullstendig):
Voss gifte seg på Kongsberg 22. juli 1804 med Grethe Lovise Usler (1785–1860), dotter til bergmeister [[Johan Werner Usler]] på [[Kongsberg]]. Born (neppe fullstendig):
*Petra Ingeborg Johanne Bortmann Voss (f. 1808)
*Petra Ingeborg Johanne Bortmann Voss (f. 1808)
*"Maren" Karine Røhr (1798-1898), pleiedotter som kom til Voss-paret etter at foreldra døydde, truleg i 1809.
*«Maren» Karine Røhr (1798–1878), pleiedotter som kom til Voss-paret etter at foreldra døydde, truleg i 1809.
*Friderich Gerhard Voss (f. 1810)
*Friderich Gerhard Voss (f. 1810). Se mer under [[Biodden - matrikkelnummer 10 (Grimstad by)]].
*Ludwig Johan Verner Voss (f. 1813)
*Ludwig Johan Verner Voss (f. 1813)
*[[Joachim Andreas Voss]] (1815–1897), professor i medisin
*[[Joachim Andreas Voss]] (1815–1897), professor i medisin
* Elen Marie Anna Cathatine Bortmann Voss (f. 1820).


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
* {{hbr1-1|pd00000006299353|Peter Bortmann Voss}}.
*Engesæter, Ludvig. (1944). ''Brekke herred. Ei bygdebok.'' (Bd. 1). Bergen, s. 124. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808129 Digital utgåve, NBdigital]
*Engesæter, Ludvig. (1944). ''Brekke herred. Ei bygdebok.'' (Bd. 1). Bergen, s. 124. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808129 Digital utgåve, NBdigital]
*''Grimstad bys historie.'' (1927). Grimstad museum, s. 396, 665, 685 (hovudomtale) og 698. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031324021 Digital utgåve, NBdigital]
*''Grimstad bys historie.'' (1927). Grimstad museum, s. 396, 665, 685 (hovudomtale) og 698. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031324021 Digital utgåve, NBdigital]
*Fiskaa, Haakon M. (1980). ''Gjaldker og byfogd. Historikk og biografi 1125–1975.'' Oslo, s. 105. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601023 Digital utgåve, NBdigital]
*Fiskaa, Haakon M. (1980). ''Gjaldker og byfogd. Historikk og biografi 1125–1975.'' Oslo, s. 105. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601023 Digital utgåve, NBdigital]
*Olafsen, Arnet. (1940). ''Våre sorenskrivere. Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. 1591–1814.'' (Bd. 1). Oslo, s. 162. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601108 Digital utgåve, NBdigital]
*[[Arnet Olafsen|Olafsen, Arnet]]. (1940). ''Våre sorenskrivere. Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. 1591–1814.'' (Bd. 1). Oslo, s. 162. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601108 Digital utgåve, NBdigital]
*Olafsen, Arnet. (1945). ''Våre sorenskrivere. Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. 1591-1814.'' (Bd. 2). Oslo, s. 109. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101106037 Digital utgåve, NBdigital]
*[[Arnet Olafsen|Olafsen, Arnet]]. (1945). ''Våre sorenskrivere. Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. 1814-1927.'' (Bd. 2). Oslo, s. 109. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101106037 Digital utgåve, NBdigital]
*Røhr, P. Knoph. (1895). ''Slægten Røer. 1580-1895.'' Kristiania, s. 16. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003033 Digital utgåve, NBdigital]
*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=1926&id=78278 «Lovisendal»] (av Ottar Starheim), ''Allkunne'', Nynorsk kultursentrum.
*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=1926&id=78278 «Lovisendal»] (av Ottar Starheim), ''Allkunne'', Nynorsk kultursentrum.


{{DEFAULTSORT:Voss, Peter B.}}
{{start boks}}
 
{{Verv
|Forgjenger=[[Engelbreth Hesselberg]]
|Hva=Sorenskriver i [[Sorenskrivarar i Ytre Sogn|Ytre Sogn]]
|Startår=1813
|Sluttår=1825
|Etterfølger=[[Jens Munthe (1788–1858)|Jens Munthe]]}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Andreas Frederik Finne]]<br>(hele Nedenes)
|Hva=Sorenskriver i [[Vestre Nedenes sorenskriveri|Vestre Nedenes]]
|Startår=1825
|Sluttår=1841
|Etterfølger=[[Johan Caspar Preus]]}}
{{sluttboks}}
 
{{DEFAULTSORT:Voss, Peter Bortmann}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
Linje 31: Linje 51:
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
[[Kategori:Fødsler i 1781]]
[[Kategori:Fødsler i 1781]]
[[Kategori:Dødsfall i 1841]]
[[Kategori:Dødsfall i 1841]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 24. nov. 2018 kl. 08:02

Peter Bortmann Voss (Borman, Boertman, Boertmann, Borthmann; fødd 17. januar 1781 i København, død 1. mai 1841 i Grimstad) var sorenskrivar i Ytre Sogn og Vestre Nedenes.

Voss var son av den tyskfødde Johan Fr. Chr. Voss, kammerråd i Rentekammeret, og Gertrud Marie Claires. Han vart cand.jur. 1799 og var volontør ved Rentekammeret og embetssøkjar 1800–1802. Frå 1802 var han forstkandidat og schichtmester (kasserar) ved Kongsberg sølvverk – han er òg nemnd som bergadvokat ved verket.

Voss vart utnemnd til sorenskrivar i Ytre Sogn i Sogn og Fjordane 26. mai 1813. Embetet var ledig etter at forgjengaren, Engelbreth Hesselberg, døydde same året. Voss busette seg på offisers- og sorenskrivargarden Brekke like ved kyrkja i Brekke (i dag Gulen kommune). Han kjøpte garden av grosserar Edvard I. Hambro i Bergen, som hadde kjøpt han av den førre sorenskrivaren Hesselberg på dødsleiet. Garden er seinare kjend som Lovisendal, eit namn Voss gav garden etter kona Louise.

Under vala til riksforsamlinga 18. mars 1814 underteikna Voss fullmakta for Leikanger prestegjeld, truleg fordi han oppheldt seg der i samband med bygdetinget. Såleis valde han å bli verande norsk embetsmann etter skilsmålet med Danmark. Han var valmann frå Eivindvik prestegjeld (Gulen) til stortingsvala i 1815, 1817 og 1823.

I 1825 vart Voss utnemnd til sorenskrivar i Vestre Nedenes i Aust-Agder i samband med at Nedenes sorenskriveri vart delt. Med embetet følgde plikt til å overta byfogdembetet og magistratforretningane i Grimstad og å busetja seg i eller ved byen. I Grimstad kjøpte han storgarden ytre eller nedre Bie med Dramsvigen som òg romma eit skipsverft. Voss hadde sorenskrivarembetet til han døydde 60 år gamal.

Voss gifte seg på Kongsberg 22. juli 1804 med Grethe Lovise Usler (1785–1860), dotter til bergmeister Johan Werner UslerKongsberg. Born (neppe fullstendig):

  • Petra Ingeborg Johanne Bortmann Voss (f. 1808)
  • «Maren» Karine Røhr (1798–1878), pleiedotter som kom til Voss-paret etter at foreldra døydde, truleg i 1809.
  • Friderich Gerhard Voss (f. 1810). Se mer under Biodden - matrikkelnummer 10 (Grimstad by).
  • Ludwig Johan Verner Voss (f. 1813)
  • Joachim Andreas Voss (1815–1897), professor i medisin
  • Elen Marie Anna Cathatine Bortmann Voss (f. 1820).

Kjelder og litteratur


Forgjenger:
 Engelbreth Hesselberg 
Sorenskriver i Ytre Sogn
(1813–1825)
Etterfølger:
 Jens Munthe 
Forgjenger:
 Andreas Frederik Finne
(hele Nedenes) 
Sorenskriver i Vestre Nedenes
(1825–1841)
Etterfølger:
 Johan Caspar Preus