Peter Bredsdorff: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv) |
m (→Liv) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
''Kjøbmand'' Bredsdorff stod ved stortingsvalget 1876 på Den konservative Valgmandsliste i Kragerø. | ''Kjøbmand'' Bredsdorff stod ved stortingsvalget 1876 på Den konservative Valgmandsliste i Kragerø. | ||
Under et opphold i | Under et opphold i Larvik torsdag 5. oktober 1882 ble han alvorlig syk. Etter eget ønske ble Bredsdorff ført til Kragerø, der han døde umiddelbart etter ankomsten. | ||
[[Bredsdorffs gate]] på [[Torstrand]] har sitt navn etter Peter Bredsdorff. | [[Bredsdorffs gate]] på [[Torstrand]] har sitt navn etter Peter Bredsdorff. | ||
Sideversjonen fra 4. mar. 2022 kl. 08:50
Peter Morten Bredsdorff (født 9. mars 1826 i Porsgrunn[1], død 5. oktober 1882 i Kragerø[2]) var industriherre.
Liv
Da Niels Magnus Bugge avgikk ved døden i 1869 ervervet Bredsdorff og Theodor Singdahlsen hans firma Bugge & Co. De samlet hele virksomheten om den dampsaga som kom i drift på den gamle reipbanetomta på Torstrand sommeren 1864 og gjorde den til en stor bedrift («Buggesaga»).
Da Theodor Singdahlsen avgikk ved døden i oktober 1873, overtok skipsfører H. M. Singdahlsen hans halvdel i firmaet. I februar 1876 ble H. M. Singdahlsen utløst av Bredsdorff etter en takst av 110 000 spesidaler for sagbruket med skogene i Lardal, Sandsvær, Numedal samt Andebu. Som arbeidsherre var Bredsdsorff overmåte dyktig og sympatisk.
I 1878 ble «Buggesaga» solgt til Bredsdorffs svigersønn, Jon Abrahamsen. Bredsdorff var medinteressent i firmaet Bredsdorff, Usterud & Co. i Kristiansand.
Kjøbmand Bredsdorff stod ved stortingsvalget 1876 på Den konservative Valgmandsliste i Kragerø.
Under et opphold i Larvik torsdag 5. oktober 1882 ble han alvorlig syk. Etter eget ønske ble Bredsdorff ført til Kragerø, der han døde umiddelbart etter ankomsten.
Bredsdorffs gate på Torstrand har sitt navn etter Peter Bredsdorff.
Gave
Da Singdahlsen avgikk ved døden i 1873 bestemte Bredsdorff med enkens samtykke å minnes ham ved å gi firmaets arbeidere en gave. Det ble utdelt 5000 spesidaler, slik at de som hadde vært ansatt lengst i bedriften fikk 400 spesidaler. De andre fikk 10 spesidaler i forhold til sin tjenestetid. Pengene skulle stå på konto og forrentes til hver enkelt arbeider kunne anvende dem til å erverve hus eller til liknende nyttige formål.
Referanser
Litteratur og kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 396, 432, 564 og 565
- Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks histore 3. bind, Larvik 1963, s. 516
- Peter Bredsdorff i Historisk befolkningsregister.