Peter Wessel Wind Kildal: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peter Wessel Wind Kildal]]''' (Født [[27. november]] [[1814]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], i dagens [[Ålesund kommune]], død [[22. mars]] [[1882]] i [[Kristiania]] var forretningsdrivende og industrigründer. Han er særlig kjent for å stå bak utviklingen av [[Lilleborg fabrikker]]. | '''[[Peter Wessel Wind Kildal]]''' (Født [[27. november]] [[1814]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], i dagens [[Ålesund kommune]], død [[22. mars]] [[1882]] i [[Kristiania]] var forretningsdrivende og industrigründer. Han er særlig kjent for å stå bak utviklingen av [[Lilleborg fabrikker]]. | ||
== Familie == | |||
Han var sønn av [[sorenskriver]] [[Ole Severin Kildal]] (1764–1818) og Karen Friis Wind (1794–1884) og bror til advokat, stortingsmann og stortingspresident [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]]. Han var faren til politikeren [[Birger Kildal]] som også var statsråd i både [[Johan Sverdrups regjering|Johan Sverdrups]] og [[Francis Hagerups første regjering|Francis Hagerups første]] og [[Francis Hagerups andre regjering|andre regjering]] og etterfulgte [[Alexander Lange Kielland|Alexander Kielland]] som [[amtmann]] i [[Romsdals amt]]. | Han var sønn av [[sorenskriver]] [[Ole Severin Kildal]] (1764–1818) og Karen Friis Wind (1794–1884) og bror til advokat, stortingsmann og stortingspresident [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]]. Han var faren til politikeren [[Birger Kildal]] som også var statsråd i både [[Johan Sverdrups regjering|Johan Sverdrups]] og [[Francis Hagerups første regjering|Francis Hagerups første]] og [[Francis Hagerups andre regjering|andre regjering]] og etterfulgte [[Alexander Lange Kielland|Alexander Kielland]] som [[amtmann]] i [[Romsdals amt]]. | ||
Han åpnet i 1842 egen kolonial- og vinforretning i Christiania | == Handelsvirksomhet == | ||
Han gikk i handelslære hos kolonial- og vinhandler kjøpmann Christian Schultz Benneche (1790-1878) og åpnet i 1842 egen kolonial- og vinforretning i Christiania. Han utvidet etter hvert virksomheten med flere næringsmiddelfabrikker, slik at han kunne selge varer av egen produksjon. | |||
== Lilleborg Fabriker == | |||
{{Utdypende artikkel|Lilleborg fabrikker}} | |||
I 1863 kjøpte han Lilleborg Fabriker, som under hans ledelse fikk hovedvekt på lampeolje- og såpefabrikasjon og vokste til å bli landets største i sitt slag. | I 1863 kjøpte han Lilleborg Fabriker, som under hans ledelse fikk hovedvekt på lampeolje- og såpefabrikasjon og vokste til å bli landets største i sitt slag. | ||
== Høyenhall == | |||
Kildal drev også fruktdyrking i landets største frukthage (200 daa) på sin eiendom Høyenhall ved Christiania, den nedre delen er idag [[Høyenhallparken]] ([[Kildals vei]] 23). Eiendommen er senere for øvrig utparsellert til boligtomter, men en gartnerstue fra 1852 (i dag Villa Steen i [[Steinborgveien]] 2) og en lekestue for familiens døtre ([[Kildals vei]] 18) finnes fortsatt. | Kildal drev også fruktdyrking i landets største frukthage (200 daa) på sin eiendom Høyenhall ved Christiania, den nedre delen er idag [[Høyenhallparken]] ([[Kildals vei]] 23). Eiendommen er senere for øvrig utparsellert til boligtomter, men en gartnerstue fra 1852 (i dag Villa Steen i [[Steinborgveien]] 2) og en lekestue for familiens døtre ([[Kildals vei]] 18) finnes fortsatt. | ||
== Hol på Hedemarken == | |||
I 1867 kjøpte han [[Hol (Nes på Hedmarken)|storgården Hol]] på [[Nes på Hedmarken]]. Kildal utvidet eiendommen med nye jord- og skogeiendommer, fikk revet flere av bygningene og reist nye (blant annet et fjøs til 400 kyr), moderniserte driften og anla meieri og potetmelfabrikk på stedet. | I 1867 kjøpte han [[Hol (Nes på Hedmarken)|storgården Hol]] på [[Nes på Hedmarken]]. Kildal utvidet eiendommen med nye jord- og skogeiendommer, fikk revet flere av bygningene og reist nye (blant annet et fjøs til 400 kyr), moderniserte driften og anla meieri og potetmelfabrikk på stedet. | ||
== Politikk == | |||
Kildal var politisk engasjert og satt flere perioder i bystyret i Kristiania. Han var av de få forretningsmenn i hovedstaden som støttet [[Venstre]]. | Kildal var politisk engasjert og satt flere perioder i bystyret i Kristiania. Han var av de få forretningsmenn i hovedstaden som støttet [[Venstre]]. | ||
Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 11:18
Peter Wessel Wind Kildal (Født 27. november 1814 i Borgund, i dagens Ålesund kommune, død 22. mars 1882 i Kristiania var forretningsdrivende og industrigründer. Han er særlig kjent for å stå bak utviklingen av Lilleborg fabrikker.
Familie
Han var sønn av sorenskriver Ole Severin Kildal (1764–1818) og Karen Friis Wind (1794–1884) og bror til advokat, stortingsmann og stortingspresident Peter Daniel Baade Wind Kildal. Han var faren til politikeren Birger Kildal som også var statsråd i både Johan Sverdrups og Francis Hagerups første og andre regjering og etterfulgte Alexander Kielland som amtmann i Romsdals amt.
Handelsvirksomhet
Han gikk i handelslære hos kolonial- og vinhandler kjøpmann Christian Schultz Benneche (1790-1878) og åpnet i 1842 egen kolonial- og vinforretning i Christiania. Han utvidet etter hvert virksomheten med flere næringsmiddelfabrikker, slik at han kunne selge varer av egen produksjon.
Lilleborg Fabriker
Utdypende artikkel: Lilleborg fabrikker
I 1863 kjøpte han Lilleborg Fabriker, som under hans ledelse fikk hovedvekt på lampeolje- og såpefabrikasjon og vokste til å bli landets største i sitt slag.
Høyenhall
Kildal drev også fruktdyrking i landets største frukthage (200 daa) på sin eiendom Høyenhall ved Christiania, den nedre delen er idag Høyenhallparken (Kildals vei 23). Eiendommen er senere for øvrig utparsellert til boligtomter, men en gartnerstue fra 1852 (i dag Villa Steen i Steinborgveien 2) og en lekestue for familiens døtre (Kildals vei 18) finnes fortsatt.
Hol på Hedemarken
I 1867 kjøpte han storgården Hol på Nes på Hedmarken. Kildal utvidet eiendommen med nye jord- og skogeiendommer, fikk revet flere av bygningene og reist nye (blant annet et fjøs til 400 kyr), moderniserte driften og anla meieri og potetmelfabrikk på stedet.
Politikk
Kildal var politisk engasjert og satt flere perioder i bystyret i Kristiania. Han var av de få forretningsmenn i hovedstaden som støttet Venstre.
Kildals vei på Høyenhall i Bydel Østensjø i Oslo fikk i 1917 navn etter ham. Omsens gate på Torshov het i årene 1901 til 1952 Kildals gate etter ham.