Philip Henrik Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner
m (kat) |
(Dødsfall i 1911) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Philip Henrik Hansteen''' (født [[1817]]) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]]. | '''Philip Henrik Hansteen''' (født [[30. mars]] [[1817]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]]. | ||
Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge. | Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor. | Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur og kilder== | ||
<references/> | |||
* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no | * Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
[[Kategori:Personer fra Moss kommune]] | [[Kategori:Personer fra Moss kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1817]] | [[Kategori:Fødsler i 1817]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1911]] | ||
Sideversjonen fra 11. jan. 2011 kl. 11:11
Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. juni 1911 i Kristiania[1]) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i Høyesterett.
Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i 1840 jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved Moss sorenskriveri. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i gapestokken. Straffemetoden sto i loven inntil 1848, men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet Henrik Wergeland. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.
I 1854 ble Hansteen sorenskriver i Sør-Østerdal, med sete på Elverum. Han flyttet så over til Solør i 1869.
Etter ti år i Solør ble han i 1879 ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.
Litteratur og kilder
- ↑ Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1914, B.2, del.2, s. 1012
- Biografi i historikk for Glåmdal tingrett på domstol.no