Piperviken småkirke: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|Piperviken småkirke rundt 1920–1925, ut mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]].|Ukjent fotograf, [[Eberh. B. Oppi (forlag)|forl. Eberh. B. Oppi]]}} | ||
'''[[Piperviken småkirke]]''' var ei [[småkirke]] i [[Pipervika]] i [[Oslo]], med adresse [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 12. Den ble reist på [[Oslo småkirkeforening|Kristiania småkirkeforenings]] initiativ i [[1911]]. Arkitekten [[Harald Aars]] vant arkitektkonkurransen | {{thumb|2809 Oslo. Parti fra Piperviken med Kirken - no-nb digifoto 20151216 00036 bldsa PK12546.jpg|Fra [[Pipervika]], med Piperviken småkirke bak og [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]] tar av til høyre, mens [[Munkedamsveien]] går rett fram og til venstre i bildet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Piperviken småkirke]]''' var ei [[småkirke]] i [[Pipervika]] i [[Oslo]], med adresse [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 12 og med front mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]]. Den ble reist på [[Oslo småkirkeforening|Kristiania småkirkeforenings]] initiativ i [[1911]]. Arkitekten [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] vant arkitektkonkurransen. Bygningen fikk [[Houens diplom]] i [[1923]]. Kirken ble revet i [[1959]] som en del av saneringa av Pipervika. | |||
Kirken ble innvia [[10. mai]] [[1911]]. Den var oppført i hardbrent tegl. Det var en småkirke i navnet, men den hadde hele 500 sitteplasser i kirkerommet i andre etasje og en menighetssal med plass til 400 i første etasje. Det var også boliger til prest, kirketjener og menighetssøster, og i tårnet var det studenthybler. Kirken ble i løpet av [[1920-åra]] utsmykket med glassmalerier som ble gitt av konsul Bronn og utført av Karl Kristiansen. I [[1936]] fullførte [[Christian Benneche]] utsmykningen av hvelvet, koret og menighetssalen. | Kirken ble innvia [[10. mai]] [[1911]]. Den var oppført i hardbrent tegl. Det var en småkirke i navnet, men den hadde hele 500 sitteplasser i kirkerommet i andre etasje og en menighetssal med plass til 400 i første etasje. Det var også boliger til prest, kirketjener og menighetssøster, og i tårnet var det studenthybler. Kirken ble i løpet av [[1920-åra]] utsmykket med glassmalerier som ble gitt av konsul Bronn og utført av Karl Kristiansen. I [[1936]] fullførte [[Christian Benneche]] utsmykningen av hvelvet, koret og menighetssalen. | ||
Linje 6: | Linje 7: | ||
Kirken ble oppført innenfor [[Johannes menighet (Oslo)|Johannes menighets]] område, som en ekstrakirke i det tett befolkede og fattige gamle forstadsstrøket Pipervika. [[Piperviken småkirkemenighet]] ble oppretta i området etter at kirken sto ferdig. I [[1920-åra]] ble kirken vertskap for det som hadde vært modermenigheten. [[Johanneskirken (Oslo)|Johanneskirken]] var bygd på dårlig grunn og fikk også jordskjelvskader, og ble for farlig til å brukes. Den ble revet i [[1927]], men allerede noe før dette sto Johannes menighet uten kirke. Menigheten leide da Piperviken småkirke til sine gudstjenester og arrangementer. | Kirken ble oppført innenfor [[Johannes menighet (Oslo)|Johannes menighets]] område, som en ekstrakirke i det tett befolkede og fattige gamle forstadsstrøket Pipervika. [[Piperviken småkirkemenighet]] ble oppretta i området etter at kirken sto ferdig. I [[1920-åra]] ble kirken vertskap for det som hadde vært modermenigheten. [[Johanneskirken (Oslo)|Johanneskirken]] var bygd på dårlig grunn og fikk også jordskjelvskader, og ble for farlig til å brukes. Den ble revet i [[1927]], men allerede noe før dette sto Johannes menighet uten kirke. Menigheten leide da Piperviken småkirke til sine gudstjenester og arrangementer. | ||
I løpet av de første tiårene etter [[andre verdenskrig|krigen]] ble Pipervika fullstendig sanert. Det gamle trehusområdet med uregelmessige gater forsvant, og i denne utviklingen var det ikke plass til Piperviken småkirke. Den ble revet i [[1959]], og småkirkemenigheten ble overført til [[Oslo domkirkes menighet]], der | I løpet av de første tiårene etter [[andre verdenskrig|krigen]] ble Pipervika fullstendig sanert. Det gamle trehusområdet med uregelmessige gater forsvant, og i denne utviklingen var det ikke plass til Piperviken småkirke. Den ble revet i [[1959]], og småkirkemenigheten ble overført til [[Oslo domkirkes menighet]], der også Johannes menighet hadde blitt innlemmet tidligere. Området, som i dag oftest kalles bare Vika, er nå primært et kontor- og forretningsområde, hvor det bor få mennesker. | ||
De to klokkene fra kirken ble sendt til [[Hasle kirke]], der de er plassert i en frittstående [[støpul]]. | De to klokkene fra kirken ble sendt til [[Hasle kirke]], der de er plassert i en frittstående [[støpul]]. | ||
Linje 12: | Linje 13: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* «Piperviken småkirke» i: | * «Piperviken småkirke» i: {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[Kategori: | ==Eksterne lenker== | ||
* {{kulturminne|85260}} | |||
{{Artikkelkoord|59.91334|N|10.73016|Ø}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]] | [[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]] | ||
[[Kategori:Houens diplom]] | |||
[[Kategori:Småkirker]] | [[Kategori:Småkirker]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Pipervika]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 1. feb. 2023 kl. 12:38
Piperviken småkirke var ei småkirke i Pipervika i Oslo, med adresse Munkedamsveien 12 og med front mot Klingenberggaten. Den ble reist på Kristiania småkirkeforenings initiativ i 1911. Arkitekten Harald Aars vant arkitektkonkurransen. Bygningen fikk Houens diplom i 1923. Kirken ble revet i 1959 som en del av saneringa av Pipervika.
Kirken ble innvia 10. mai 1911. Den var oppført i hardbrent tegl. Det var en småkirke i navnet, men den hadde hele 500 sitteplasser i kirkerommet i andre etasje og en menighetssal med plass til 400 i første etasje. Det var også boliger til prest, kirketjener og menighetssøster, og i tårnet var det studenthybler. Kirken ble i løpet av 1920-åra utsmykket med glassmalerier som ble gitt av konsul Bronn og utført av Karl Kristiansen. I 1936 fullførte Christian Benneche utsmykningen av hvelvet, koret og menighetssalen.
Kirken ble oppført innenfor Johannes menighets område, som en ekstrakirke i det tett befolkede og fattige gamle forstadsstrøket Pipervika. Piperviken småkirkemenighet ble oppretta i området etter at kirken sto ferdig. I 1920-åra ble kirken vertskap for det som hadde vært modermenigheten. Johanneskirken var bygd på dårlig grunn og fikk også jordskjelvskader, og ble for farlig til å brukes. Den ble revet i 1927, men allerede noe før dette sto Johannes menighet uten kirke. Menigheten leide da Piperviken småkirke til sine gudstjenester og arrangementer.
I løpet av de første tiårene etter krigen ble Pipervika fullstendig sanert. Det gamle trehusområdet med uregelmessige gater forsvant, og i denne utviklingen var det ikke plass til Piperviken småkirke. Den ble revet i 1959, og småkirkemenigheten ble overført til Oslo domkirkes menighet, der også Johannes menighet hadde blitt innlemmet tidligere. Området, som i dag oftest kalles bare Vika, er nå primært et kontor- og forretningsområde, hvor det bor få mennesker.
De to klokkene fra kirken ble sendt til Hasle kirke, der de er plassert i en frittstående støpul.
Kilder
- «Piperviken småkirke» i: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Piperviken småkirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no