Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)
| Pisut under Skinnarbøl | |
|---|---|
| Alt. navn: | Piisrud |
| Først nevnt: | 1720 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 7 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Navnet på husmannplassen Pisut i nåværende Kongsvinger kommune er antagelig en forvansking av et eldre finsk navn. Plassen kalles da også finntorp mange ganger, og den form navnet har en gang i 1836, Piisrud, ligger antagelig nærmere opprinnelsen enn det som allerede da var mest anvendt. Navnet Pustut som en kunne se brukt av og til i senere tid, har ingen rot i det opprinnelige. Det må vel helst sees som et forsøk på å pynte på et navn som var blitt uforståelig.
Den virkelige plassen Pustut lå på Speismark, mens Pisut lå i skråningen øst for Digeren. Første gang plassen var nevnt, var i 1720. Det ble da det døpt et barn derfra, og foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter. Han døde på Nor i 1748 og aldere som ble oppgitt var 109 år. I 1712 var han blitt gift med Eli Torbjørnsdatter Østbøl, som var nesten 40 år yngre, og på den tiden han kom til Pisut, måtte han ha vært over 80 år. Vi vet om 5 barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari 1720, Ole 1722 og Ragnhild 1725. De tre siste er født i Pisut.
Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, og Asor døde som nevnt på Nor.
I 1729 hadde en jente som het Kersti Jonsdatter Pisut datteren Kari til dåpen.
Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser som het Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svendsrud i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen gikk uferdig i lengre tid etterpå. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt ham for tyveri. I alle disse tre sakene fikk Sven Nilsen etternavnet sitt skrevet på tre forskjellige måter, Piisrud, Pisud og Piisud.
Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari (1729 – 1732), Inger 1730 d. s. år, Anne (1731 – 1740), Nils 1733, Ole 1736, Sven 1740.
I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid.
Samme år ble hans bror enkemann Erik Holsæter gift med Kari Mattisdatter som var 33 år. Når vi vet at Anders og Erik var søsken og at Kari altså ikke var søster av Anders selv om de hadde samme farsnavn, skyldes det den besynderlige måten presten har ført inn hennes dødsfall i kirkeboka 17 år etter. Der står: «6. juli 1768 døde Kari gl. Anders Pisuds broders enke 50 aar gl.» Anders Mattisen var da død like før. At presten hadde satt et «gl.» foran navnet Anders, skyldes sikkert at han ville unngå forveksling med Anders' sønn som også het Anders og altså var «den unge». Lisbet Eriksdatter døde 1772 og alder oppgitt til 94 år. Det ble skiftet etter Erik Mattisen og Kari i Pisud i 1768 i et bo på 12 daler brutto, 5 netto.
Vi vet ikke om Anders og Lisbet hadde flere barn enn den nevnte Anders.
Han tok i hvert fall over plassen, men var kort tid etter i Grue, hvor han var husmann på Neseie i Grue. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra ham og faren kornavlingen på Pisut. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken loddså med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mattisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.
Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisut, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen Overud. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisut. Nå ble den samme ætten sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen tok over da Anders var død.
Halvors sønn Anders fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av svaringen for plassen bestod i å spinne opp et pund ull (vel et bismerpund, 6 kilo) i året til 3-tråders garn.
I 1865 var besetningen på Pisut: 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris. Det var sådd 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, 3 tønner blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter. I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen var borte i kornåkeren, bygget hadde fått plassen, ellers var det like mye av blandkorn og havre som 10 år før. 4 tønner poteter.
Da var Syver Andersen bruker, og han var den siste her av den gamle slekten.
I. Anders Andersen Overud (1716 – 1786) g. Mari Alsdatter Aaklangberget (1734 – 1822) De hadde 7 barn, de fire første var født på Overud og tre siste på Pisut.
II. Halvor Olsen Midtskog (1747 – 1835) g. 1781 Anne Andersdatter Pisut (I, I) (1758 – 1834) (10 barn)
III. Anders Halvorsen Pisut (II, 3) (1785 – 187)1 g. Elisabet (Lisbet) Syversdatter Mellemgaarden (Skalfuruberget) f. 1790 (8 barn)
IV. Syver Andersen Pisut 1824 g. 1850 Karen Martinsdatter Trætbraaten 1824 (7 barn)
Omkring 1883 kom Andreas Kalvberget til plassen, og han var den siste her før den ble lagt ned.
Andreas Eriksen Kalvberget (1853 – 1931) g. 1873 Karen Andersdatter Gaasviken (1853 – 1938) (13 barn)
Kilder og litteratur
- Artikkel i bok: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.