Polarskuta Belgica

Mal:Thumb høyre En av verdens mest berømte polarskuter hviler på bunnen av Harstad hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i 1884 og døpt «Patria». Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i 1883, da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. «Belgica»var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica»spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I 1885, da «Belgica»dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I 1896, da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.

Spesielt rik historie

Vraket på 22 meters dyp er et populært mål for distriktets sportsdykkere. Skuta var det første skipet som det ble overvintret fra i Antarktis. I utlandet er hun mer kjent enn vår egen «Fram». Fridtjof Nansen og Roald Amundsen møttes for første gang på dekket av «Belgica». I 1905, 1907 og 1909 var skuta på vitenskapelig oppdrag i Nordishavet. Forretningsmannen Kristian Holst, Harstad kjøpte fartøyet i 1918 for å bruke det som en flytende flskeforedlingsfabrikk. 20. mai 1940 ble skuta senket i Brurvika på Harstad hamn under et tysk bombeangrep. Sommeren (2005) ble dens rike historie behørig omtalt i en artikkel utgitt av Scott Polar Research Institute ved Universitetet i Cambridge. Artikkelen ble ført i pennen til den maritime historikeren Kjell-Gudmund Kjær fra Karlsøy i Troms.

Polarskute

Navnet «Belgica» fikk hun i 1896 da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50.000 norske kroner. Våren 1897 ble hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn Roald Amundsen. Etter polareventyret i Sørishavet fikk skuta i oppdrag å legge depoter på Grønland for den berømte Baldwin-Ziegler-ekspedisjonen. Senere gikk hun på kryss og tvers i polarbassenget, med både forsknings- og frakteoppdrag.

Belgica-stredet

Hun besøkte blant annet Nordøst-Grønland, Karahavet, Svalbard og Franz Josefs land. I 1905 satte hun en rekord da ingen andre forskningsskip tidligere hadde vært så langt nord på Nordøst-Grønland. I 1907 prøvde skuta å gjennomføre et forskningsprogram i Karahavet (Russisk Arktis). Planen var blant annet å kartlegge havbunnen i området. Men hun gikk seg fast i ismassene, og programmet ble ikke gjennomf6rt. Noen områder på kloden vår er oppkalt etter skuta. Som for eksempel Belgica-stredet i Sørishavet, og Belgica-banken i Nordishavet.

Omdøpt til «Isfjord»

I 1916 kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere Store Norske Spitsbergen Kulkompani) kjøpte henne for 135.000 kroner, og omdøpte henne til «Isfjord». De trengte et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette trafikken nordover.

Flytende fiskeforedling

Her kom Kristian Holst inn i bildet. Mens «Isfjord» lå ved Tromsø Skipsverft, bestemte han seg for å kjøpe skuta. Holst var selv storimportør av kull. I 1918 overtok han skroget med motor og døpte henne tilbake til navnet fra polartiden, «Belgica», og konverterte henne til en flytende fiskeforedlingsenhet. Vinterstid deltok hun i Lofotfisket. Skrei ble saltet og lagt i rommet. Torskerogn ble lagret i tønner og solgt som agn til den spanske sardinindustrien. Skipets kjele produserte steam til trankokeriet på shelterdekket over maskinrommet. Utenfor lofotsesongen lå hun til kai i Harstad, brukt som lagringsfartøy for diverse fiskeprodukter.

Roald Amundsens skip

Roald Amundsen reiste i tiden etter første verdenskrig rundt på foredragsturné om sin sørpolsekspedisjon. Under besøk hos Holst-familien fikk han se sitt gamle ekspedisjonsskip igjen, der hun 1å for anker i Harstad. På slutten av 1930-tallet ble maskinen tatt ut av skipets buk. En liten dampmaskin ble installert som drivkraft for kullvinsjen.

Dramatisk endelikt

«Belgica» så ut til å ende sine dager som flytende kull-lager. Men slik skulle det ikke gå. I de hektiske maidagene i 1940, mens de allierte og tyske styrkene sloss ved Narvik-fronten, ble «Belgica» beslaglagt av britene. I løpet av kort tid ble hun gjort om til ammunisjonslager. Britene tauet henne til Brurvika, hvor hun ble ankret opp. 20. mai angrep seks tyske bombefly Vestlandske Petroleumscompanis depot i Harstad. En Heinkel 111 oppdaget «Belgica» og gikk til angrep. Bombene traff ikke, men sjokkbølgene alene var nok til å forårsake alvorlige lekkasjer i skroget. «Belgica» sank hurtig og forsvant. Til dags dato er det ikke kjent om hun var det sekundære målet for de tyske bombeflygerne, eller om hun ble offer for et tilfeldig angrep.

Endelig lokalisert

«Belgica» lå uoppdaget på havets bunn til 1990. Da ble hun funnet av lokale sportsdykkere på 22 meters dyp. I første omgang var de ikke klar over hvilket skip det var snakk om. Men «Belgica» ble snart identifisert grunnet sine solide jernspanter. Hennes siste eier, Kristian Holst ga hennes originale anker til Polarmuseet i Tromsø. På grunn av den eksplosive lasten har en berging aldri vært vurdert. Mye tyder derfor på at båten forblir i sin grav på Harstad hamn.

Kilder

• Angelsen, Kjell Magne: «Mer berømt enn 'Fram'» i Harstad Tidende 29. okt. 2005
• Årbok for Harstad 2009