Postgangen 1647-1814 i Norge

Ingress

Artikkelen Postgangen 1647-1814 i Norge. Forutsetninger, gjennomføring og konsekvenser setter rammen for analysen av de seks hovedpostrutene:

1. Postgangen Christiania-København 1647-1814
2. Postgangen Christiania-Bergen
3. Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten)
4. Postgangen Stavanger-Trondhjem (Kystpostruten)
5. Postgangen Christiania-Trondhjem
6. Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten).

Fil:Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651.jpg|Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg

Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under unionstiden med Danmark valgt ut. Postverket ble med tiden landets største samferdselsbedrift.
Regulær postgang var allerede opprettet i Danmark i 1624 og ennå tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport.
I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert.I artikkelen behandles også de trekk ved Postverkets virksomhet som er felles for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til Sverige. Det synes naturlig å behandle postgangen under unionstiden med Sverige særskilt.