Prester i Herøy (Nordland): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Fjernet dobbeltlenker og lagt inn en ny lenke - til Bodø)
({{bm}})
 
(30 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Prester i Herøy (Nordland)''' er en liste<ref>''Prester i Herøy gjennom historien'' i «Herøy Menighetsblad», ukjent årstall.</ref> over kapellaner og prester med ansvar for Herøy sogn.  
'''[[Prester i Herøy (Nordland)|Prester i Herøy]]''' er en liste over [[kapellan|kapellaner]] og [[sogneprest|prester]] med ansvar for [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] sogn.  


==Kapellaner==
==Kapellaner==
Kapellanene med ansvar for (blant annet) Herøy sogn hadde embetsgård på [[Tjøtta]] helt frem til 1770.
Siden siste del av [[middelalderen]] hørte Herøy inn under [[Alstahaug prestegjeld]]. Sognet ble betjent av kapellaner med embetsgård på [[Tjøtta]] helt frem til 1770.  
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Nr
!Bilde
!År
!År
!Navn
!Navn
!Opplysninger
!Bemerkninger
|-
|-
|[[1627]]&ndash;[[?]]
|1
|
|[[1627]]&ndash;[[1629]]
|[[Ole Lauritsen]]
|[[Ole Lauritsen]]
|Fengslet og avsatt for skriftet "Gud Faders Døtre"
|Fengslet og avsatt for skriftet "Gud Faders Døtre"
|-
|-
|[[?]]&ndash;[[?]]
|2
|[[Jonas Pedersen Falk]]
|
|Druknet under en embetsreise på 1660-tallet.
|Ca [[1660]]&ndash;[[1671]]
|[[Jonas Pettersen Falch]]
|"Capellan til Alstahaug. Tilsatte Livet paa Søen paa en Kirkereise".<ref>[http://www.nose.dk/Norge/falch.html#45 Simon Ellefsens slektshistoriske nettside].</ref>
|-
|-
|[[?]]&ndash;[[?]]
|3
|[[Laurits Pedersen Falk]]
|
|Bror av forgjengeren
|[[1671]]&ndash;[[1683]]
|[[Laurits Pettersen Falk]]
|Bror av forgjengeren: "[...]da hans Broder Jonas Falch, Capellan til Alstahoug, havde tilsat Livet paa Søen paa en Kirkereise, blev han resi. Capellan til Alstahoug i Broderens Sted [...]".<ref>[http://www.nose.dk/Norge/falch.html#46 Simon Ellefsens slektshistoriske nettside].</ref>
|-
|-
|4
|
|[[1692]]&ndash;[[1720?]]
|[[1692]]&ndash;[[1720?]]
|[[Steen Wirtmand]]
|[[Steen Wirtmand]]
|Svoger til [[Petter Dass]].
|Svoger til [[Petter Dass]].
|-
|-
|5
|
|[[1720]]&ndash;[[1730]]
|[[1720]]&ndash;[[1730]]
|[[Søren Eskildsen Sverdrup Spendrup]]
|[[Søren Eskildsen Sverdrup Spendrup]]
|Forflyttet til [[Vefsn]] i 1730.
|Forflyttet til [[Vefsn]] i 1730.
|-
|-
|6
|
|[[1731]]&ndash;[[1733?]]
|[[1731]]&ndash;[[1733?]]
|[[Lorens Andersen Dass]]
|[[Lorens Andersen Dass]]
|Siden sogneprest i [[Trondenes_kirke|Trondenes]], der han døde i 1745.
|Siden sogneprest i [[Trondenes_kirke|Trondenes]], der han døde i 1745.
|-
|-
|7
|[[Bilde:Morten Sommer.jpg|100 px|Morten Sommer]]
|[[1733?]]&ndash;[[1737?]]
|[[1733?]]&ndash;[[1737?]]
|[[Morten Sommer]]
|[[Morten Sommer]]
|Sogneprest i [[Alstahaug]], død 1765 eller 1766.
|Sogneprest i [[Alstahaug]], død 1765 eller 1766.
|-
|-
|8
|
|[[1737]]&ndash;[[1744]]
|[[1737]]&ndash;[[1744]]
|[[Nicolaus Christian Friis]]
|[[Nicolaus Christian Friis]]
|Sogneprest i [[Bodø]] fra 1744. Ga kirka ny prekestol. [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nicolaus_Christian_Friis/utdypning Store Norske leksikon]
|Sogneprest i [[Bodø]] fra 1744. Ga kirka ny prekestol.  
|-
|-
|9
|
|[[1744]]&ndash;[[1750]]
|[[1744]]&ndash;[[1750]]
|[[Anton Uldrik Hagerup]]
|[[Anton Uldrik Hagerup]]
|Druknet i 1750 da han skulle ri over et vadested der det viste seg å være for dypt.
|Druknet i 1750 da han skulle ri over et vadested der det viste seg å være for dypt.
|-
|-
|10
|
|[[1750]]&ndash;[[1767]]
|[[1750]]&ndash;[[1767]]
|[[Erik Spore]]
|[[Erik Jakobsøn Sporre]]
|Sogneprest i Bodø fra 1767.
|Født 1720 på [[Snåsa]]. Utnevnt til sogneprest i [[Lurøy]] i 1767, og sogneprest i [[Saltdalen]] fra 1774<ref>[http://www.luroy.folkebibl.no/luroy_prester_lokalhist.htm Lurøy folkebiblioteks lokalhistoriske nettsider].</ref>
|-
|-
|11
|
|[[1767]]&ndash;[[1770]]
|[[1767]]&ndash;[[1770]]
|[[Petter Lorens Sommer]]
|[[Petter Lorens Sommer]]
|Sønn av [[Morten Sommer]]. Død i 1770.
|Sønn av [[Morten Sommer]]. Født på Alstahaug 1737, død i 1770. Mikal Jakobsen skriver at Sommer var den første residerende kapellan som bodde på Sør-Herøy gård.<ref>Jakobsen, Mikal: ''Alstahaug Kanikgjeld'' side 163, 1922.</ref>
|}
|}
==Residerende kapellaner==
==Residerende kapellaner==
Fra 1770 av var [[Sør-Herøy]] gård, der [[Herøy kirke]] står, embetsgård for de residerende kapellanene.
Fra 1770 av var [[Sør-Herøy]] gård, der [[Herøy kirke]] står, embetsgård for de residerende kapellanene. Herøy hørte fremdeles til Alstahaug prestegjeld.
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Nr
!Bilde
!År
!År
!Navn
!Navn
!Opplysninger
!Bemerkninger
|-
|-
|12
|
|[[1771]]&ndash;[[1786]]
|[[1771]]&ndash;[[1786]]
|[[Jacob Christian Rosenvinge]]
|[[Jacob Christian Rosenvinge]]
|Levde 1737-1812. Ble cand. theol i 1761. I 1786 ble han sogneprest på Ytterøy, Nord-Trøndelag, prost i Vestre [[Innherred]] inntil 1801<ref>[http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I51&tree=1]</ref>.
|Levde 1737-1812. Ble cand. theol i 1761. I 1786 ble han sogneprest på Ytterøy, Nord-Trøndelag, prost i Vestre [[Innherred]] inntil 1801<ref>[http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I51&tree=1 Slektshistorisk hjemmeside for Sonja og Øyvind Wæraas]</ref>.
|-
|-
|13
|
|[[1787]]&ndash;[[1808]]
|[[1787]]&ndash;[[1808]]
|[[Anton Erasmus Schnabel]]
|[[Anton Erasmus Schnabel]]
|Sogneprest i [[Frosta]] fra 1808. Skal ha vært en svært lærd mann.
|Sogneprest i [[Frosta]] fra 1808. Skal ha vært en svært lærd mann.
|-
|-
|14
|
|[[1808]]&ndash;[[1822]]
|[[1808]]&ndash;[[1822]]
|[[Carl Georg Lange]]
|[[Carl Georg Lange]]
|Siden sogneprest i [[Hadsel]] i [[Vesterålen]].
|Siden sogneprest i [[Hadsel]] i [[Vesterålen]]<ref>M. Jakobsen 1922, side 307.</ref>.  
|-
|-
|15
|
|[[1822]]&ndash;[[1827]]
|[[1822]]&ndash;[[1827]]
|vakant
|vakant
|
|
|-
|-
|16
|[[Bilde:JOHWalnum.jpg|100 px|Walnum]]
|[[1827]]&ndash;[[1862]]
|[[1827]]&ndash;[[1862]]
|[[Jørgen Olaus Walnum]]
|[[Jørgen Olaus Walnum]]
Linje 81: Linje 118:


==Sogneprester==
==Sogneprester==
Herøy ble skilt ut som egen kommune og eget prestegjeld i 1862. [[Sør-Herøy]] forble embetsgården for sogneprestene.
Herøy ble skilt ut som egen kommune og eget prestegjeld i 1862. [[Sør-Herøy]] gård, der kirka står, hadde lenge vært bosted for kapellanene. Fra nå av ble den embetsgård for sogneprestene.
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Nr
!Bilde
!År
!År
!Navn
!Navn
!Opplysninger
!Bemerkninger
|-
|-
|16
|[[Bilde:JOHWalnum.jpg|100 px|Sogneprest Walnum]]
|[[1862]]&ndash;[[1867]]
|[[1862]]&ndash;[[1867]]
|[[Jørgen Olaus Walnum]]
|[[Jørgen Olaus Walnum]]  
|
|
|-
|-
|17
|[[Bilde:Otto Gladtvedt.jpg|100 px|Sogneprest Gladtvet]]
|[[1867]]&ndash;[[1873]]
|[[1867]]&ndash;[[1873]]
|[[Otto C. Gladtvet]]
|[[Otto Christian Gladtvet]]<ref>Navn stavet Otto Kristian Glatved i [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1927&kenr=003&bnr=0042&lnr=00 Folketelling fra 1865].</ref>.
|Ikke noe særlig til gårdbruker, og solgte flere av husene på prestegården.
|Døde i embetet.<ref>M. Jakobsen 1922, side 307.</ref>.
|-
|-
|18
|[[Bilde:Peter Østbye.jpg|100 px|Sogneprest Østbye]]
|[[1874]]&ndash;[[1881]]
|[[1874]]&ndash;[[1881]]
|[[Peter J. S. Østbye]]
|[[Peter Jesper Selmer Østbye]]
|Familien var plaget av dårlig helse, og husene på prestegården ble dårlig vedlikeholdt.
|Familien var mye plaget av dårlig helse<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. Flyttet til Ørskog i Sunnmøre, der han døde i 1900<ref>M. Jakobsen 1922, side 307.</ref>.
|-
|-
|19
|[[Bilde:Torvald Solem copy.jpg|100 px|Sogneprest Solem]]
|[[1882]]&ndash;[[1891]]
|[[1882]]&ndash;[[1891]]
|[[Torvald Solem]]
|[[Thoralf Arnljot Solem]]
|Tidligere sogneprest i [[Alta]].Snakket samisk, flink til å preke og flink til å synge. Bygget nåværende prestebolig i 1885, etter egne tegninger.
|Tidligere sogneprest i [[Alta]]. Snakket samisk, flink til å preke og flink til å synge. Bygget nåværende prestebolig i 1885, etter egne tegninger. Er i enkelte lokalhistoriske kilder<ref>f.eks. M. Jakobsen 1922, side 307.</ref>. omtalt som "Torvald", men het altså "Thoralf", jfr. blant annet [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=2025&kenr=004&bnr=0039&lnr=00| Folketellingen] fra 1875.
|-
|-
|20
|[[Bilde:Fredrik Elster Schreiner.jpg|100 px|Fr. Schreiner]]
|[[1891]]&ndash;[[1904]]
|[[1891]]&ndash;[[1904]]
|[[Fredrik Elster Schreiner]]
|[[Fredrik Elster Schreiner]]
|Sogneprest i [[Snåsa]] fra 1904. Meget dyktig gårdbruker. Var med på å starte [[Herø dampmeieri]] i Grindvika. Nåværende fjøs på prestegården bygget i hans tid.
|Sogneprest i [[Snåsa]] fra 1904<ref>M. Jakobsen 1922, side 307.</ref>. Var med på å starte [[Herø dampmeieri]] i Grindvika. Nåværende fjøs på prestegården bygget i hans tid.
|-
|-
|21
|
|[[1904]]&ndash;[[1912]]
|[[1904]]&ndash;[[1912]]
|[[Sigvard Nielsen]]
|[[Sigvard Nielsen|Sigvard Jonathan Aars Nielsen]]
|Senere sogneprest i [[Hadsel]] i [[Vesterålen]]. God taler. Flink gårdbruker og gartner.
|Senere sogneprest i [[Hadsel]] i [[Vesterålen]]. God taler, og svært praktisk anlagt mann. Nielsen var en god gårdbruker og svært interesssert i planter og blomster, og viden kjent for sine aurikler.
|-
|-
|22
|
|[[1913]]&ndash;[[1922]]
|[[1913]]&ndash;[[1922]]
|[[Johannes Ødegaard Dietrichson]]
|[[Johannes Ødegaard Dietrichson]]
|Senere domprost i [[Oslo]]. Innså selv at han ikke var noen gårdbruker, og fikk satt bort gårdsdrifta til en forpakter.
|Senere domprost i [[Oslo]]. Var den første presten som satte bort gårdsdrifta til en forpakter.
|-
|-
|23
|[[Bilde:Sogneprest Sigurd Skaarberg.jpg|100 px|Sigurd Skaarberg]]
|[[1922]]&ndash;[[1945]]
|[[1922]]&ndash;[[1945]]
|[[Sigurd Skaarberg]]
|[[Sigurd Skaarberg]]
|Kunnskapsrik, stille og fredelig mann. Han var godt likt, men var gift med en tysk kvinne og brøt ikke med okkupasjonsmakten under krigen. Han ble derfor suspendert i 1945. Fikk senere oppreisning for dette.  
|Kunnskapsrik, stille og fredelig mann. Han var godt likt, men var gift med en tysk kvinne og brøt ikke med okkupasjonsmakten under krigen. Han ble derfor suspendert i 1945. Fikk senere oppreisning for dette.  
|-
|-
|24
|
|[[1945]]&ndash;[[1947]]
|[[1945]]&ndash;[[1947]]
|vikarer
|vikarer
|
|
|-
|-
|25
|
|[[1947]]&ndash;[[1960]]
|[[1947]]&ndash;[[1960]]
|[[Einar Wilhelmsen]]
|[[Einar Wilhelmsen]]
Linje 128: Linje 187:
|}
|}


== Eksterne lenker ==
*[http://www.snl.no/Johannes_%C3%98degaard_Dietrichson Johannes Ødegaard Dietrichson] i Store Norske leksikon
*[http://www.nose.dk/Norge/falch.html#45 Jonas Pettersen Falch] på Simon Ellefsens slektshistoriske nettside.
*[http://www.nose.dk/Norge/falch.html#46 Laurits Pettersen Falch] på Simon Ellefsens slektshistoriske nettside.
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nicolaus_Christian_Friis/utdypning Nicolaus Christian Friis] i Store Norske leksikon
*[http://www.plantearven.no/flora-pa-nett/enkeltarter/primula-x-pubescens-aurikler Sigvard Nielsen som aurikkeldyrker] på Plantearven.no
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Oluf_Lauritzs%C3%B8n/utdypning Ole Lauritsen] i Store Norske leksikon


== Referanser ==  
== Referanser ==
<references/>
<references/>
== Kilder ==
*Jakobsen, Mikal: ''Alstahaug Kanikgjeld'', 1922
*Solheim, Paul: Upubliserte notater, uten årstall.
*Ukjent forfatter (muligens Arne Magnus Smørvik): «Prester i Herøy gjennom historien» i ''Herøy Menighetsblad'', ukjent årstall.
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Prestelister|Herøy kommune (Nordland)]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 11. mai 2020 kl. 22:51

Prester i Herøy er en liste over kapellaner og prester med ansvar for Herøy sogn.

Kapellaner

Siden siste del av middelalderen hørte Herøy inn under Alstahaug prestegjeld. Sognet ble betjent av kapellaner med embetsgård på Tjøtta helt frem til 1770.

Nr Bilde År Navn Bemerkninger
1 1627–1629 Ole Lauritsen Fengslet og avsatt for skriftet "Gud Faders Døtre"
2 Ca 1660–1671 Jonas Pettersen Falch "Capellan til Alstahaug. Tilsatte Livet paa Søen paa en Kirkereise".[1]
3 1671–1683 Laurits Pettersen Falk Bror av forgjengeren: "[...]da hans Broder Jonas Falch, Capellan til Alstahoug, havde tilsat Livet paa Søen paa en Kirkereise, blev han resi. Capellan til Alstahoug i Broderens Sted [...]".[2]
4 1692–1720? Steen Wirtmand Svoger til Petter Dass.
5 1720–1730 Søren Eskildsen Sverdrup Spendrup Forflyttet til Vefsn i 1730.
6 1731–1733? Lorens Andersen Dass Siden sogneprest i Trondenes, der han døde i 1745.
7 Morten Sommer 1733?–1737? Morten Sommer Sogneprest i Alstahaug, død 1765 eller 1766.
8 1737–1744 Nicolaus Christian Friis Sogneprest i Bodø fra 1744. Ga kirka ny prekestol.
9 1744–1750 Anton Uldrik Hagerup Druknet i 1750 da han skulle ri over et vadested der det viste seg å være for dypt.
10 1750–1767 Erik Jakobsøn Sporre Født 1720 på Snåsa. Utnevnt til sogneprest i Lurøy i 1767, og sogneprest i Saltdalen fra 1774[3]
11 1767–1770 Petter Lorens Sommer Sønn av Morten Sommer. Født på Alstahaug 1737, død i 1770. Mikal Jakobsen skriver at Sommer var den første residerende kapellan som bodde på Sør-Herøy gård.[4]

Residerende kapellaner

Fra 1770 av var Sør-Herøy gård, der Herøy kirke står, embetsgård for de residerende kapellanene. Herøy hørte fremdeles til Alstahaug prestegjeld.

Nr Bilde År Navn Bemerkninger
12 1771–1786 Jacob Christian Rosenvinge Levde 1737-1812. Ble cand. theol i 1761. I 1786 ble han sogneprest på Ytterøy, Nord-Trøndelag, prost i Vestre Innherred inntil 1801[5].
13 1787–1808 Anton Erasmus Schnabel Sogneprest i Frosta fra 1808. Skal ha vært en svært lærd mann.
14 1808–1822 Carl Georg Lange Siden sogneprest i Hadsel i Vesterålen[6].
15 1822–1827 vakant
16 Walnum 1827–1862 Jørgen Olaus Walnum

Sogneprester

Herøy ble skilt ut som egen kommune og eget prestegjeld i 1862. Sør-Herøy gård, der kirka står, hadde lenge vært bosted for kapellanene. Fra nå av ble den embetsgård for sogneprestene.

Nr Bilde År Navn Bemerkninger
16 Sogneprest Walnum 1862–1867 Jørgen Olaus Walnum
17 Sogneprest Gladtvet 1867–1873 Otto Christian Gladtvet[7]. Døde i embetet.[8].
18 Sogneprest Østbye 1874–1881 Peter Jesper Selmer Østbye Familien var mye plaget av dårlig helse[9]. Flyttet til Ørskog i Sunnmøre, der han døde i 1900[10].
19 Sogneprest Solem 1882–1891 Thoralf Arnljot Solem Tidligere sogneprest i Alta. Snakket samisk, flink til å preke og flink til å synge. Bygget nåværende prestebolig i 1885, etter egne tegninger. Er i enkelte lokalhistoriske kilder[11]. omtalt som "Torvald", men het altså "Thoralf", jfr. blant annet Folketellingen fra 1875.
20 Fr. Schreiner 1891–1904 Fredrik Elster Schreiner Sogneprest i Snåsa fra 1904[12]. Var med på å starte Herø dampmeieri i Grindvika. Nåværende fjøs på prestegården bygget i hans tid.
21 1904–1912 Sigvard Jonathan Aars Nielsen Senere sogneprest i Hadsel i Vesterålen. God taler, og svært praktisk anlagt mann. Nielsen var en god gårdbruker og svært interesssert i planter og blomster, og viden kjent for sine aurikler.
22 1913–1922 Johannes Ødegaard Dietrichson Senere domprost i Oslo. Var den første presten som satte bort gårdsdrifta til en forpakter.
23 Sigurd Skaarberg 1922–1945 Sigurd Skaarberg Kunnskapsrik, stille og fredelig mann. Han var godt likt, men var gift med en tysk kvinne og brøt ikke med okkupasjonsmakten under krigen. Han ble derfor suspendert i 1945. Fikk senere oppreisning for dette.
24 1945–1947 vikarer
25 1947–1960 Einar Wilhelmsen

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Simon Ellefsens slektshistoriske nettside.
  2. ↑ Simon Ellefsens slektshistoriske nettside.
  3. ↑ Lurøy folkebiblioteks lokalhistoriske nettsider.
  4. ↑ Jakobsen, Mikal: Alstahaug Kanikgjeld side 163, 1922.
  5. ↑ Slektshistorisk hjemmeside for Sonja og Øyvind Wæraas
  6. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.
  7. ↑ Navn stavet Otto Kristian Glatved i Folketelling fra 1865.
  8. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.
  9. ↑ P. Solheim, u.å.
  10. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.
  11. ↑ f.eks. M. Jakobsen 1922, side 307.
  12. ↑ M. Jakobsen 1922, side 307.

Kilder

  • Jakobsen, Mikal: Alstahaug Kanikgjeld, 1922
  • Solheim, Paul: Upubliserte notater, uten årstall.
  • Ukjent forfatter (muligens Arne Magnus Smørvik): «Prester i Herøy gjennom historien» i Herøy Menighetsblad, ukjent årstall.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prester_i_Herøy_(Nordland)&oldid=1404721»