Prinds Christian Augusts Minde: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Storgata 36.jpeg|Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.|Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Storgata 36.jpeg|Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.|Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse.jpg|Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36|Christian Krohg/Nasjonalgalleriet}} | {{thumb|Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse.jpg|Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36|Christian Krohg/Nasjonalgalleriet}} | ||
<onlyinclude>'''[[Prinds Christian Augusts Minde]]''', også kalt '''Mangelsgården''', var en beryktet [[tvangsarbeid]]sanstalt i [[Storgata]] 36 i [[Kristiania]] i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde [[Opstad arbeidshus|Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. I dag er hele institusjonen totalfredet. | <onlyinclude>'''[[Prinds Christian Augusts Minde]]''', også kalt '''Mangelsgården''', var en beryktet [[tvangsarbeid]]sanstalt i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 i [[Kristiania]] i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde [[Opstad arbeidshus|Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. I dag er hele institusjonen totalfredet. | ||
I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren [[Fredrik Ferdinand Hausmann]]. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen. | I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren [[Fredrik Ferdinand Hausmann]]. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen. |
Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 13:00
Prinds Christian Augusts Minde, også kalt Mangelsgården, var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 i Kristiania i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. I dag er hele institusjonen totalfredet.
I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren Fredrik Ferdinand Hausmann. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.
I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.
I tillegg til tvangsarbeidsanstalt har anlegget huset Christiania Sindssygeasyl fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av Peter Høier Holtermann, fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.
Forstander, cand. jur. Arne Omsted fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist Botsfengselet.
I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet Gaasa og butikken Friends Fair Trade i bygningene. Prindsens venner arbeider for å totalfrede området.
Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Kristiania sinnsykeasyl og Prindsens venner oppbevares i Oslo byarkiv.
Galleri
Se også
- Omsted, Arne: Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Omsted, Arne: Prinds Christian Augusts minde. Kristiania. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841.
Eksterne lenker
Prinds Christian Augusts Minde er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv. |