Privat gravsted: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Alders Hvile Kristiansund port 01.JPG|Den private gravlunden [[Alders Hvile (Kristiansund)|Alders Hvile]] på [[Kirklandet]] i [[Kristiansund]]. Den ble i 1800 oppretta av kanselliråd [[Hans Rasmus Petter Brodtkorb (1756–1844)|Hans Rasmus Petter Brodtkorb]].|Chris Nyborg|2017}}
{{thumb|Alders Hvile Kristiansund port 01.JPG|Den private gravlunden [[Alders Hvile (Kristiansund)|Alders Hvile]] på [[Kirklandet]] i [[Kristiansund]]. Den ble i 1800 oppretta av kanselliråd [[Hans Rasmus Petter Brodtkorb (1756–1844)|Hans Rasmus Petter Brodtkorb]].|Chris Nyborg|2017}}
Et '''[[privat gravsted]]''' forstås her som et gravsted som ikke ligger på en offentlig gravlund (kirkegård), men på privat grunn. En stor del av disse gravstedene ble etablert av velstående familier i første halvdel av 1800-tallet, men også i perioden 1900-1939 ble det anlagt mange. Fra 1800 til i dag (2020) er det gitt tillatelse til etablering av ca. 160 private gravsteder, og om lag 120 av dem eksisterer fortsatt. En del av gravstedene har bare blitt brukt av den familien som levde da tillatelsen ble gitt, mens andre har vært i kontinuerlig bruk siden.<ref>Klingberg 2019, s. 3.</ref>
Et '''[[privat gravsted]]''' forstås her som et gravsted som ikke ligger på en offentlig gravlund (kirkegård), men på privat grunn. En stor del av disse gravstedene ble etablert av velstående familier i første halvdel av 1800-tallet, men også i perioden 1900-1939 ble det anlagt mange. Fra 1800 til i dag (2020) er det gitt tillatelse til etablering av ca. 160 private gravsteder, og om lag 120 av dem eksisterer fortsatt. En del av gravstedene har bare blitt brukt av den familien som levde da tillatelsen ble gitt, mens andre har vært i kontinuerlig bruk siden.<ref>Klingberg 2019, s. 3.</ref>


== Bakgrunn ==  
== Bakgrunn ==  
 
{{thumb|20200623 122646.jpg|Familiegravsted i Gran prestegårdshage på [[Granavollen]] i [[Gran]]. Familiegravsted for sogneprest Wilhelm Cornisch Lassen, hans svigerdatter Frederike Christiane Krog som døde da hun fødte tvillinger i 1806, og begge disse tvillingdøtrene.|Kari-Mette Avtjern|2020}}
Medlemmer av privilegerte slekter hadde i flere hundre år fått lov til å bli gravlagt under kirkegolva. På slutten av 1700-tallet fant imidlertid medisinerne ut at dette kunne innebære stor smittefare, og i 1790 fikk biskopene beskjed om at denne begravelsesmåten var uhygienisk. I 1805 stramma statsmakta ytterligere inn, ved at kongen ga en forordning der denne praksisen skulle opphøre.  
Medlemmer av privilegerte slekter hadde i flere hundre år fått lov til å bli gravlagt under kirkegolva. På slutten av 1700-tallet fant imidlertid medisinerne ut at dette kunne innebære stor smittefare, og i 1790 fikk biskopene beskjed om at denne begravelsesmåten var uhygienisk. I 1805 stramma statsmakta ytterligere inn, ved at kongen ga en forordning der denne praksisen skulle opphøre.  


Linje 14: Linje 13:


<gallery>
<gallery>
Sonja Henie og Niels Onstad gravminne.jpg|Privatgrav ved [[Henie Onstad kunstsenter]] i Bærum for kunstløperen [[Sonja Henie]] (1912-68) og hennes mann, skipsrederen [[Niels Onstad]] (1909-78).{{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Sonja Henie og Niels Onstad gravminne.jpg|Privatgrav ved [[Henie Onstad kunstsenter]] i Bærum for kunstløperen [[Sonja Henie]] (1912-68) og hennes mann, skipsrederen [[Niels Onstad]] (1909-78).{{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Fridtjof Nansen grav Polhøgda.jpg|Fridtjof Nansens (1861-1930) grav på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Bærum kommune|Bærum]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Fridtjof Nansen grav Polhøgda.jpg|[[Fridtjof Nansen]]s (1861-1930) grav på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Bærum kommune|Bærum]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Carsten Anker grav1.jpg|[[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] (1747-1824) er gravlagt ved [[Eidsvollsbygningen]].{{byline|Harry Wad|2006}}
Hoegsmiths grav.jpg|[[Gravstedet i Herstrømlund]], [[Nedre Eiker]] i [[Drammen kommune]].{{byline|Anne Gallefos Wollertsen|2004}}
Hoegsmiths grav.jpg|[[Gravstedet i Herstrømlund]], [[Nedre Eiker]] i [[Drammen kommune]].{{byline|Anne Gallefos Wollertsen|2004}}
Carsten Anker grav1.jpg|[[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] (1747-1824) er gravlagt bak [[Eidsvollsbygningen]]. Grava ble 1902 flytta fra Biri.{{byline|Harry Wad|2006}}
Alders Hvile Kristiansund slektstavle 01.JPG|Tavle på [[Alders Hvile (Kristiansund)|Alders Hvile]] i Kristiansund som viser de gravlagte og deres slektsforhold.{{byline|Chris Nyborg|2017}}
Alders Hvile Kristiansund slektstavle 01.JPG|Tavle på [[Alders Hvile (Kristiansund)|Alders Hvile]] i Kristiansund som viser de gravlagte og deres slektsforhold.{{byline|Chris Nyborg|2017}}
Anders Sandvigs grav Maihaugen.jpg|[[Anders Sandvig]]s (1862-1950) grav på [[Maihaugen]] på [[Lillehammer]].{{byline|Jan-Tore Egge|2011}}
Anders Sandvigs grav Maihaugen.jpg|[[Anders Sandvig]]s (1862-1950) grav på [[Maihaugen]] på [[Lillehammer]].{{byline|Jan-Tore Egge|2011}}
Halvor Blindern privat gravplass.JPG|Gardbruker [[Halvor Blinderen]]s (1733-1804) gravstein i [[Oslo]]. Den ligger ved dagens [[Halvor Blinderens plass]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Halvor Blindern privat gravplass.JPG|Gardbruker [[Halvor Blinderen]]s (1733-1804) gravstein i [[Oslo]]. Den ligger ved dagens [[Halvor Blinderens plass]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Gravminne Billerud 2020.jpg|Gravminne Billerud 2020.jpg|Gravminnet til familien [[Weidemann]]/Lycke på embetsgarden [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] i [[Østre Toten]].{{byline|Trond Nygård|2020}}
Gravminne Billerud 2020.jpg|Gravminne Billerud 2020.jpg|Gravminnet til familien [[Weidemann]]/Lycke på embetsgarden [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] i [[Østre Toten]].{{byline|Trond Nygård|2020}}
 
</gallery>
</gallery>


== Referanser ==
== Referanser ==


{{reflist}}
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 34: Linje 31:
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Jean-Jacques_Rousseau|Jean-Jacques Rousseau}}
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Jean-Jacques_Rousseau|Jean-Jacques Rousseau}}
*Klingberg, Helge: ''Private gravsteder'', E-forlag 2019.
*Klingberg, Helge: ''Private gravsteder'', E-forlag 2019.
== Videre lesing ==
*[https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/private-gravstader/1901/76208/ Allkunne: Private gravstader i Sogn og Fjordane.]


[[Kategori:Private gravsteder| ]]
[[Kategori:Private gravsteder| ]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:10

Den private gravlunden Alders HvileKirklandet i Kristiansund. Den ble i 1800 oppretta av kanselliråd Hans Rasmus Petter Brodtkorb.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Et privat gravsted forstås her som et gravsted som ikke ligger på en offentlig gravlund (kirkegård), men på privat grunn. En stor del av disse gravstedene ble etablert av velstående familier i første halvdel av 1800-tallet, men også i perioden 1900-1939 ble det anlagt mange. Fra 1800 til i dag (2020) er det gitt tillatelse til etablering av ca. 160 private gravsteder, og om lag 120 av dem eksisterer fortsatt. En del av gravstedene har bare blitt brukt av den familien som levde da tillatelsen ble gitt, mens andre har vært i kontinuerlig bruk siden.[1]

Bakgrunn

Familiegravsted i Gran prestegårdshage på Granavollen i Gran. Familiegravsted for sogneprest Wilhelm Cornisch Lassen, hans svigerdatter Frederike Christiane Krog som døde da hun fødte tvillinger i 1806, og begge disse tvillingdøtrene.
Foto: Kari-Mette Avtjern (2020).

Medlemmer av privilegerte slekter hadde i flere hundre år fått lov til å bli gravlagt under kirkegolva. På slutten av 1700-tallet fant imidlertid medisinerne ut at dette kunne innebære stor smittefare, og i 1790 fikk biskopene beskjed om at denne begravelsesmåten var uhygienisk. I 1805 stramma statsmakta ytterligere inn, ved at kongen ga en forordning der denne praksisen skulle opphøre.

For mange velstående familier ville det bli en stor overgang å etablere nye gravsteder ute på kirkegårdene, midt blant allmuen. Men mange rike personer eide store landeiendommer. Dette gjaldt også byborgere som hadde skaffa seg «lystgårder» der de oppholdt seg i sommerhalvåret. På disse eiendommene var det også romslige hageanlegg. Hvis kongen innvilga søknaden, kunne en etablere et gravsted ute i friluft.[2]

Slagordet «Tilbake til naturen», som (feilaktig) knyttes til filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712-78),[3] spilte en stor rolle for den mentalitetsendringa som førte til at «en ville bort fra innestengte gravkamre og ut i frisk luft og grønne lunder der de døde kunne forenes med jorda».[4]

Private gravsteder i Norge

Referanser

  1. Klingberg 2019, s. 3.
  2. Klingberg 2019, s. 6-7.
  3. «Jean-Jacques Rousseau» i Store norske leksikon
  4. Klingberg 2019, s. 6.

Kilder og litteratur

Videre lesing