Rødtvet (gård): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Rødtvet (gård)''' (gnr. 90/1) er en gård i Oslo. Våningshuset som Anders Sørli (Rødtvet) lot reise i 1825 regnes som Groruddalens fineste [[empirestil|empireby...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rødtvet gård 1961 OB.K0050.jpg|Rødtvet sett fra Trondheimsveien.|Truls Teigen (1961)}} | |||
{{thumb|Rødtvet gård Oslo.jpg|Hovedbygningen i 2012.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
'''[[Rødtvet (gård)|Rødtvet]]''' (gnr. 90/1) er en gård i [[Oslo]]. Våningshuset som [[Anders Sørli (Rødtvet)|Anders Sørli]] lot reise i 1825 regnes som [[Groruddalen]]s fineste [[empirestil|empirebygning]], og er bevart med adresse [[Rødtvetveien]] 14. Gårdsnavnets betydning er ikke kjent. Leddet -þveit betyr «lite jordstykke», men sammensetningen med Rød- har ikke blitt tolket. | '''[[Rødtvet (gård)|Rødtvet]]''' (gnr. 90/1) er en gård i [[Oslo]]. Våningshuset som [[Anders Sørli (Rødtvet)|Anders Sørli]] lot reise i 1825 regnes som [[Groruddalen]]s fineste [[empirestil|empirebygning]], og er bevart med adresse [[Rødtvetveien]] 14. Gårdsnavnets betydning er ikke kjent. Leddet -þveit betyr «lite jordstykke», men sammensetningen med Rød- har ikke blitt tolket. | ||
I [[middelalderen]] tilhørte gården [[Hovedøya kloster]]. Den ble så [[krongods]], fram til den i 1663 ble solgt. I 1771 ble det registrert tre [[husmannsplass]]er: [[Haugenstuen under Rødtvet|Haugenstuen]], [[Apalløkka under Rødtvet|Apalløkka]] og [[Solli under Rødtvet|Solli]]. | I [[middelalderen]] tilhørte gården [[Hovedøya kloster]]. Den ble så [[krongods]], fram til den i 1663 ble solgt. I 1771 ble det registrert tre [[husmannsplass]]er: [[Haugenstuen under Rødtvet|Haugenstuen]], [[Apalløkka under Rødtvet|Apalløkka]] og [[Solli under Rødtvet|Solli]]. | ||
Det var i 1835 et teglverk og et pottemakeri på gården. Sistnevnte har gitt navn til [[Pottemakerveien (Oslo)|Pottemakerveien]], mens en [[kakkelovn]]sfabrikk knytta til teglverket har gitt navn til [[Kakkelovnskroken]]. Gården har gitt navn til strøket [[Rødtvet (strøk)|Rødtvet]] og til [[Rødtvetveien]] og [[Rødtvetkroken]]. | Det var i 1835 et teglverk og et pottemakeri på gården. Sistnevnte har gitt navn til [[Pottemakerveien (Oslo)|Pottemakerveien]], mens en [[kakkelovn]]sfabrikk knytta til teglverket har gitt navn til [[Kakkelovnskroken]]. Gården har gitt navn til strøket [[Rødtvet (strøk)|Rødtvet]] og til [[Rødtvetveien]] og [[Rødtvetkroken]]. Utparsellering av området til boligbygging skjøt fart i 1960-åra. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
{{Artikkelkoord|59.95237|N|10.85497|Ø}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Grorud]] | [[Kategori:Bydel Grorud]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2019 kl. 09:46
Rødtvet (gnr. 90/1) er en gård i Oslo. Våningshuset som Anders Sørli lot reise i 1825 regnes som Groruddalens fineste empirebygning, og er bevart med adresse Rødtvetveien 14. Gårdsnavnets betydning er ikke kjent. Leddet -þveit betyr «lite jordstykke», men sammensetningen med Rød- har ikke blitt tolket.
I middelalderen tilhørte gården Hovedøya kloster. Den ble så krongods, fram til den i 1663 ble solgt. I 1771 ble det registrert tre husmannsplasser: Haugenstuen, Apalløkka og Solli.
Det var i 1835 et teglverk og et pottemakeri på gården. Sistnevnte har gitt navn til Pottemakerveien, mens en kakkelovnsfabrikk knytta til teglverket har gitt navn til Kakkelovnskroken. Gården har gitt navn til strøket Rødtvet og til Rødtvetveien og Rødtvetkroken. Utparsellering av området til boligbygging skjøt fart i 1960-åra.
Kilder
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.