Reinsfjell (Tvedestrand gnr. 87): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(fiksa oppslagsord) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = | | navn = | ||
| bilde = | | bilde = | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
* Før 1638: Regna som [[fullgård]]. | * Før 1638: Regna som [[fullgård]]. | ||
* Fra 1639, bare [[halvgård]] | * Fra 1639, bare [[halvgård]] | ||
* Var fra midt på 1500-tallet til de ble fradømt retten til gården i 1619 eid av bonden på Esketveit (Fjære ved | * Var fra midt på 1500-tallet til de ble fradømt retten til gården i 1619 eid av bonden på Esketveit ([[Fjære]] ved [[Grimstad kommune|Grimstad]]), og ble i denne perioden sterkt oppstykka. | ||
==Sagn== | ==Sagn== | ||
Linje 30: | Linje 30: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Rudolf Halvorsen, ''Lyngørslekten Halvorsen: Dens aner og etterkommere.'' RTPH forlag, 2000. | * Rudolf Halvorsen, ''Lyngørslekten Halvorsen: Dens aner og etterkommere.'' RTPH forlag, 2000. | ||
* Andreas Faye, ''Norske Sagn'', N C Hald, Arendal 1833. s. 31. {{ | * Andreas Faye, ''Norske Sagn'', N C Hald, Arendal 1833. s. 31. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009061912006}} | ||
{{Bm}} |
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:42
Reinsfjell (Tvedestrand gnr. 87) | |
---|---|
Sokn: | Dypvåg sogn |
Fylke: | Aust Agder |
Kommune: | Tvedestrand kommune |
Gnr.: | Tvedestrand gnr. 87 |
Reinsfjell (tdl. Reensfield) er en matrikkelgård i Dypvåg i dagens Tvedestrand kommune.
- Før 1638: Regna som fullgård.
- Fra 1639, bare halvgård
- Var fra midt på 1500-tallet til de ble fradømt retten til gården i 1619 eid av bonden på Esketveit (Fjære ved Grimstad), og ble i denne perioden sterkt oppstykka.
Sagn
Andreas Faye la til følgende anmerkning til sagnet om De ubudne bryllupsgjester i boka Norske sagn (1833).
Anm. Paa Gaarden Reensfjeld i Dybvaag kunde enhver Fremmed, som kom ind, see Nissen at sidde tilbords blandt Husets Folk og spise med god Appetit; men Folkene selv kunde ikke see ham. Saasnaart man vilde gjøre dem opmærksom paa ham, var han forsvunden. I et nærliggende Fjeld kunde man her Morgen og Aften Høre ham synge.
Litteratur
- Rudolf Halvorsen, Lyngørslekten Halvorsen: Dens aner og etterkommere. RTPH forlag, 2000.
- Andreas Faye, Norske Sagn, N C Hald, Arendal 1833. s. 31. Digital versjon på Nettbiblioteket