Riksadvokaten
Mal:Thumb høyre Riksadvokaten er den øverste embetsmann innen påtalemyndigheten, som han har den overordnede ledelsen av.
Riksadvokatembetet ble opprettet da lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) av 1. juli 1887 trådte i kraft 1. januar 1889. Ifølge lovens §§ 72-73 skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet, og under seg hadde han statsadvokatene og politiet. Bare kongen - det vil si kongen i statsråd - hadde instruksjonsmyndighet over ham. Den første riksadvokat var Bernhard Getz, en av sin generasjons mest kjente jurister.
Denne sentraliseringen av landets sivile påtalemyndighet, som inntil da hadde ligget under amtmennene, var et ledd i en omfattende reform av det norske strafferettssystemet mot slutten av 1880-tallet, som også inkluderte innføring av jury, og opprettelsen av lagsogn og lagdømmer. Riksadvokatembetet besto av én person, Riksadvokaten selv, fram til 1935, da det ble opprettet en stilling som riksadvokatfullmektig.
Riksadvokater
- 1889–1901 Bernhard Getz (1850–1901)
- 1901–1904 Johan Blackstad (1832–1904)
- 1906–1911 Harald Smedal (1859–1911)
- 1911–1928 Peder Kjerschow (1857–1944)
- 1928 Otto Backe (1874-1928) – døde en uke etter at han tiltrådte
- 1928-1929 (kst.) Peder Kjerschow (konstituert i sitt gamle embetet etter Backes død)
- 1929–1940 Haakon Ragnvald Olsen Sund (1873–1965)
- 1941–1945 (kst.) Jørgen Kornelius Nordvik (1895–1977)
- 1945–1946 Sven Arntzen (1897–1976)
- 1946–1967 Andreas Aulie (1897–1990)
- 1968–1979 Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1909–97)
- 1979–1986 Magnar Flornes (1928–86)
- 1986–1997 Georg Fredrik Rieber-Mohn (1945–)
- 1997– Tor-Aksel Busch (1950–)
Kilder
- NSD om Riksadvokatembetet
- Stor norske leksikon om riksadvokatembetet- Listen over riksadvokater her inneholder ikke Otto Backe, som døde en uke etter at han tiltrådte.
- Riksadvokater gjennom 100 år : jubileumsskrift for Riksadvokatembetet. Oslo, TANO, 1990. Mal:Bokhylla.