Ringebu stavkirke
Ringebu stavkirke er en av de 28 bevarte stavkirkene i Norge. Kirken ble opprinnelig bygd på omkring 1220-tallet. Kirken tilhører Borgundtypen, og dens distinkte rødfargede tårn gjør den lett gjenkjennelig. Kirken har gjennomgått flere ombygginger og utvidelser i løpet av sin historie, inkludert på 1630-tallet og 1900-tallet.
Ringebu stavkirke ligger i tettstedet Ringebu i Innlandet fylke, ca. 60 kilometer nord for Lillehammer. Beliggenheten til Ringebu stavkirke reflekterer dens opprinnelige funksjon som et sentralt samlingspunkt for både religiøse og verdslige aktiviteter.
På grunn av sin historiske og kulturelle verdi er Ringebu stavkirke i dag et populært reisemål for både turister og pilgrimer. Den ligger i nærheten av flere andre kjente turistattraksjoner, som Rondane nasjonalpark og Hunderfossen familiepark.
Kirkens historie
Reising av stolpekirken 1100-tallet
De eldste menneskelige sporene på den nåværende kirketuften er tre graver, der en av gravene viser seg til å ha blitt integrert i byggingen av den første stolpekirken på området. Oppdaging av blant annet en rekke stolpehull og fylte stolpegroper antyder at det ble bygd en stolpekirke på kirketuften på 1100-tallet. Hullene og grøftene danner en 5X8 rektangel som blir ansett til å ha vært skipet, det ble også funnet flere stolpehull nord, sør og øst. Før opprettelsen av stolpekirken, kan området ha vært vitne til en tidligere kirke, eller bare vært en begravelsesplass.
Reising av Ringebu stavkirke 1220-tallet
Stolpekirken ble etter hvert erstattet med en stavkirke, som er datert fra 1220 av blant annet diverse myntfunn under kirken. Under Gerhard Schønings reise til Gudbrandsdalen i 1775, der han i Lom prestegard fant et diplom fra 1270 som omtalte presten «sira Gror» i Ringebu kirke, antyder at kirken eksisterte før 1270. Skipet i den nye kirken var omtrent tre ganger så stort som den eldre kirken. Grunnen til at den ble bygget så stort kan grunnes befolkningsvekst, og at Norge på 1200-tallet var i en økonomisk storhetstid. Midtskipet fra 1220 har blitt bevart siden opprettelsen av stavkirken, og står fortsatt der til den dag i dag. Under utgravinger gjort i 1980-81 ledet av riksantikvar Jørgen Jensenius, ble det funnet rester av stavkirkens kor, apsis, vinger og svalganger.
