Rjukanbanen
Rjukanbanen i Tinn kommune åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane og var 15,95 km lang.
Den het opprinnelig Vestfjorddalsbanen og var jernbanestrekningen mellom Mæl stasjon (opprinnelig Rollag) ved Tinnsjøen og Rjukan stasjon (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av Norsk Hydro av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportkjede mellom Rjukan og Skien med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset.
Den ble elektrifisert i 1911 som en av de første normalsporede jernbanen i Norge. Banen var en privatbane eid og drevet av Hydro-selskapet Norsk Transportaktieselskab (Hydro Transport fra 1973) med banemerket Rj.B. (R.B. før 1921).
Navnet Rjukanbanen eller Rjukanbanene (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden, mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til Tinnoset-Porsgrunnbanen (T.P.B.) i 1920 ble betydningen av navnet gradvis endret.
Den ble lagt ned i 1991 og er i dag en del av Norsk Industriarbeidermuseum og kjører turisttrafikk fra 2016. Banen er en del av Rjukan-Notodden industriarv som i 2015 ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste.