Rodeløkka: Forskjell mellom sideversjoner
As-arne [] (samtale | bidrag) (boligstrøk -> strøk) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Rodeløkka''' er et strøk i Oslo. Området ligger øst for [[ | {{thumb|Langgata Rodeloekka.jpg|Langgata på Rodeløkka sett fra Rodes Plass.|Mahlum (2007)}} | ||
{{thumb|Rodeløkka Oslo 1999.JPG|Rodeløkka i 1999.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
{{thumb|Frederik Rode gravminne Lier.jpg|Rodeløkka har navn etter presten [[Frederik Rode]] (1800-83). Bildet viser graven hans på [[Frogner kirke og kirkegård (Lier)|Frogner kirkegård]] i Lier.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
'''[[Rodeløkka]]''' er et strøk i [[Oslo]]. Området ligger øst for [[Grünerløkka]]/Københavngata og nord for [[Sofienberg (Oslo)|Sofienberg]]/Helgesens gate. Det strekker seg i nord til Dælenenggata og i øst til Trondheimsveien. Området er oppkalt etter stiftsprost [[Frederik Rode (1800–1883)|Frederik Rode]] (1800–1883), som i [[1854]] kjøpte en del av eiendommen [[Dælenenga (gård)|Dælenenga]]. Han hadde tidligere vært sogneprest i [[Gjerpen]] i [[Telemark]] og fikk flyttet et lite hus derfra til området. Eiendommen ble senere solgt til Hans Olsen fra [[Vågå]] som utparsellerte den. Området ble en tid kalt ''Vågeby'' etter ham, men etter hvert ble Rodeløkka det offisielle navnet. | |||
Området er kjent for sin trehusbebyggelse som stort sett ble bygget før Rodeløkka ble en del av Christiania | Området er kjent for sin trehusbebyggelse som stort sett ble bygget før Rodeløkka ble en del av [[Christiania]] i [[1878]]. Over halvparten av dem som bodde på Rodeløkka, var enten håndverkere i bygningsfaget eller arbeidere som kunne bygge hus selv. Nesten alle kom fra landet, og over halvparten var fra [[Akershus]]. Mange hadde demontert og tatt med seg huset sitt når de flyttet. | ||
Det ble senere også oppført en del leiegårder i strøket. Rodeløkka hadde også industribedrifter som Freia og Bergene som begge hadde sin sjokoladeproduksjon på Rodeløkka. Ikke alle bedriftene duftet sjokolade. Det fantes også bedrifter som en Ben- og Melfabrikk. Stanken fra denne skal ha vært ubeskrivelig. Der ble ben- og kjøttavfall fra hele byen lagret på gårdsplassen for deretter å bli kokt i store beholdere og forvandlet til ben- og snekkerlim. Bedre luktet det nok ved Rodeløkkens Elektriske Kaffebrenneri og ved Aktiv Kaffebrenneri på Snippen og trolig også fra såpefabrikken i Trondheimsveien. Det gamle gassverket nede ved Legevakta spredte også sin noe spesielle duft over Rodeløkka. | Det ble senere også oppført en del leiegårder i strøket. Rodeløkka hadde også industribedrifter som [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]] og Bergene som begge hadde sin sjokoladeproduksjon på Rodeløkka. Ikke alle bedriftene duftet sjokolade. Det fantes også bedrifter som en Ben- og Melfabrikk. Stanken fra denne skal ha vært ubeskrivelig. Der ble ben- og kjøttavfall fra hele byen lagret på gårdsplassen for deretter å bli kokt i store beholdere og forvandlet til ben- og snekkerlim. Bedre luktet det nok ved Rodeløkkens Elektriske Kaffebrenneri og ved Aktiv Kaffebrenneri på Snippen og trolig også fra såpefabrikken i Trondheimsveien. [[Christiania Gasværk|Det gamle gassverket]] nede ved Legevakta spredte også sin noe spesielle duft over Rodeløkka. | ||
En periode var det noen som ønsket å sanere området for å gi plass til mer moderne bygninger, men dette vakte stor motstand blant både beboere og andre. De fleste av de gamle bygningene er nå rehabiliterte. Noen få er revet og har gitt plass til ny bebyggelse. | En periode var det noen som ønsket å sanere området for å gi plass til mer moderne bygninger, men dette vakte stor motstand blant både beboere og andre. De fleste av de gamle bygningene er nå rehabiliterte. Noen få er revet og har gitt plass til ny bebyggelse. I [[2007]] var 137 trehus vedtatt bevaringsverdige. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 26: | Linje 29: | ||
}} | }} | ||
* {{Kilde bok | * {{Kilde bok | ||
| forfatter=Grace Brynn og | | forfatter=Grace Brynn og Tor Wilthill | ||
| redaktør= | | redaktør= | ||
| utgivelsesår= 2007 | | utgivelsesår= 2007 | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
| side=117 - 119 | | side=117 - 119 | ||
| isbn=978-82-458-0816-2 | | isbn=978-82-458-0816-2 | ||
| id= | |||
| kommentar= | |||
| url= | |||
}} | |||
* {{Kilde bok | |||
| forfatter=Finn Holden | |||
| redaktør= | |||
| utgivelsesår= 2007 | |||
| artikkel= Løkker utenfor bymarken | |||
| tittel=Byløkker i Oslo | |||
| bind= | |||
| utgave= | |||
| utgivelsessted= Oslo | |||
| forlag=Andresen & Butenschøn | |||
| side=142 - 144 | |||
| isbn=978-82-7694-215-6 | |||
| id= | | id= | ||
| kommentar= | | kommentar= | ||
| Linje 43: | Linje 62: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[http://www.rodelokka-vel.info Rodeløkka Vel] | *[http://www.rodelokka-vel.info Rodeløkka Vel] | ||
*[http://www.rodelokka-vel.info/historisk/fotodokumentasjon.htm Historisk | *[http://www.rodelokka-vel.info/historisk/fotodokumentasjon.htm Historisk fotodokumentasjon av Arild Normann] | ||
*[https://historisketurtips.no/rodelokka/ Historisk turtips på Rodeløkka] | |||
{{Artikkelkoord|59.92479|N|10.77115|Ø}} | |||
[[Kategori:Strøk]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Rodeløkka| ]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2023 kl. 13:29
Rodeløkka er et strøk i Oslo. Området ligger øst for Grünerløkka/Københavngata og nord for Sofienberg/Helgesens gate. Det strekker seg i nord til Dælenenggata og i øst til Trondheimsveien. Området er oppkalt etter stiftsprost Frederik Rode (1800–1883), som i 1854 kjøpte en del av eiendommen Dælenenga. Han hadde tidligere vært sogneprest i Gjerpen i Telemark og fikk flyttet et lite hus derfra til området. Eiendommen ble senere solgt til Hans Olsen fra Vågå som utparsellerte den. Området ble en tid kalt Vågeby etter ham, men etter hvert ble Rodeløkka det offisielle navnet.
Området er kjent for sin trehusbebyggelse som stort sett ble bygget før Rodeløkka ble en del av Christiania i 1878. Over halvparten av dem som bodde på Rodeløkka, var enten håndverkere i bygningsfaget eller arbeidere som kunne bygge hus selv. Nesten alle kom fra landet, og over halvparten var fra Akershus. Mange hadde demontert og tatt med seg huset sitt når de flyttet.
Det ble senere også oppført en del leiegårder i strøket. Rodeløkka hadde også industribedrifter som Freia og Bergene som begge hadde sin sjokoladeproduksjon på Rodeløkka. Ikke alle bedriftene duftet sjokolade. Det fantes også bedrifter som en Ben- og Melfabrikk. Stanken fra denne skal ha vært ubeskrivelig. Der ble ben- og kjøttavfall fra hele byen lagret på gårdsplassen for deretter å bli kokt i store beholdere og forvandlet til ben- og snekkerlim. Bedre luktet det nok ved Rodeløkkens Elektriske Kaffebrenneri og ved Aktiv Kaffebrenneri på Snippen og trolig også fra såpefabrikken i Trondheimsveien. Det gamle gassverket nede ved Legevakta spredte også sin noe spesielle duft over Rodeløkka.
En periode var det noen som ønsket å sanere området for å gi plass til mer moderne bygninger, men dette vakte stor motstand blant både beboere og andre. De fleste av de gamle bygningene er nå rehabiliterte. Noen få er revet og har gitt plass til ny bebyggelse. I 2007 var 137 trehus vedtatt bevaringsverdige.
Kilder
- Reidar Hansen (red., 1987) «Rodeløkka» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 414 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.
- Grace Brynn og Tor Wilthill (2007) «Rodeløkka - en landsby midt i Oslo» – i: Med hjertet i Oslo, s. 117 - 119 – Orion Forlag AS, Oslo. ISBN 978-82-458-0816-2.
- Finn Holden (2007) «Løkker utenfor bymarken» – i: Byløkker i Oslo, s. 142 - 144 – Andresen & Butenschøn, Oslo. ISBN 978-82-7694-215-6.