Rosa Asmundsen

Sideversjon per 12. mai 2022 kl. 09:43 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (→‎Liv og virke: utbroderer. Kommer litt mer etter lunsj)

Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.

Barndom og tidlig karriere

Rosa Baldania ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.[1] Selv om hun kom fra et håndverkerhjem, er det altså sannsynlig at hun kom fra et familie som trivdes i underholdningsbransjen.

Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.

Reisende år

I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.

En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.[2] Teatret i Trondheim gikk ikke godt, og hadde stadige utskiftninger i staben. Utover i 1863 fikk hun oftere omtale i avisa.[3]

Det var nok i Trondheim at hun møtte Jacob, som hun seks år senere skulle gifte seg med. Han kom fra Bergen, hun fra Christiania, men de ble begge engasjert ved teatret i 1861, og i 1863 optrådte de i samme stykke.[4]

I 1864 kom hun til Kristiansand, hvor hun optrådte først i "til Sæters" og deretter i "Gudbrandsdølerne". Her omtales hun som en av grunnene til at teatret i Kristiansand er blitt bedre enn tidligere.[5] Men noe skjedde, og i januar 1865 sto hun uten arbeid. Strandet i byen, slo hun seg på musikalsk-dramatisk aftenunderholdning, som lokalavisa anbefalte "paa det Bedste, ikke alene som en liden Afvexling i denne paa Fornøielser mest splendide Aarstid, men tillige som en god Anledning for Publikum til at vise Velvilje mod en ung Kunstnerinde, der som bekjendt paa en for hende fremmed Kant af Landet uforskyldt er sat ud af Virksomhed"[6]

Oslo

1865 Losjerte hun hos "musikcommandersergeant" Ole Svendsen i Nedre voldgade i kvadraturen i Kristiania. Oppført som skuespiller. Christiania Theater - i rollen som thora i Erik Bøghs Et enfoldigt pigebarn

1866 - turne til gøteborg med F. A. Cetti. Dansk-norsk besetning. Bjørnsons "De nygifte" og Claus Pavels Riis "til sæters".[7]

1867 gifta hun seg med Jacob Hveding Asmundsen, skuespiller født i bergen. Begge var skuespillere, og vegge kom fra håndverkerfamilier - faren hennes var gipsmaker og faren hans mestergullsmed.

To år ved møllergadens theater

Bergen

1869 første barnet, Georg Marius født i Bergen. 1871 kom andre barnet, Sigurd,

I 1876 flytta hun og Jacob til Bergen og den nye Nationale scene som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var Octavia Sperati, Frederikke Nielsen og Charlotte Hansen.[8]

På grunn av dårlig helse la hun opp i 1903.

1891 - folketelt bergen Magnus Barfodsgade 31

1900 - folketelt bergen Jonsvoldsgade

1902 - måtte legge opp pga sviktende helse - ble i 1903 teatres første pensjonist - egen pensjonskasse.

1910 bergen folketelt Jonsvoldsgate 7

1911 - død bergen Jonsvoldsgate 7

Roller i utvalg

  • Egil i Ibsens Hærmændene paa Helgeland (Christiania Theater, 1858-1859)
  • Ole Lukøie i H. C. Andersens Ole Lukøie (Christiania Theater, 1860)
  • Thora i Erik Bøghs vaudeville Et enfoldigt Pigebarn (Christiania Theater, 1865)
  • Camilla Helt i vaudevillen I en fart (Folketeatret, 1865)
  • Josefine Erik Bøghs i farse Kalifen paa Aftenvisit (Folketeatret, 1865)
  • Mimi i Berthas Klaver (Folketeatret, 1865)
  • Danserinden Ninette i Melesville & Dumanoirs Gamle Minder (Folketeatret, 1865)
  • Theaternissen «bagatell med sang» Nytaarsaften 1866 (Folketeatret, 31/12 1866)
  • Cathrines eldste Datter i Sauvage & Luriens Matrosen (Folketeatret, 1867, benefice for frk. Baldani)
  • Elise, en forældreløs Pige i vaudevillen Den lille Zouave (Folketeatret, 1873)
  • Zerlina i Mozarts Don Giovanni (Christiania Theater)
  • Cherubino i Figaros bryllup (Christiania Theater)
  • Gudrun i Christian Monsens Gudbrandsdølerne (Bergen, 1869)
  • Laura i Eventyr paa Fodreisen (Christiania Theater, 1874)
  • Markisen i Alphonse Daudet & Ernest Manuels Den hvide Nellik (Den Nationale Scene, 1878)
  • Lucas' Kone i Doktoren mod sin Vilje (Den Nationale Scene, 1878)
  • Toinette i Molières Den indbildt Syge (Den Nationale Scene)
  • Pernille i Holbergs Den Stundesløse (Den Nationale Scene)
  • Pernille i Holbergs Det lykkelige Skibbrudd (Den Nationale Scene)

Referanser

  1. Skildring av dressert hund: Christiania Intelligentssedler, fredag 31. desember 1841. Sirkus: Morgenbladet, lørdag 16. juli 1842. Tiger: Christiania Intelligentssedler, onsdag 27. juli 1842
  2. Teksten refererer en annen avistekst. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 17. mars 1863 Mal:Bokhylla
  3. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, søndag 26. april 1863 Mal:Bokhylla
  4. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 6. november 1863Mal:Bokhylla
  5. Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 9. november 1864 Mal:Bokhylla
  6. Throndhjems Stiftsavis, torsdag 2. februar 1865
  7. Øyvind Anker. Riksteater før Riksteatret : bilder fra teaterlivet i Norge i det 19. århundre. Riksteatret, 1959. (s. 88) Digital versjonNettbiblioteket
  8. Øyvind Anker. Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid. Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) Mal:Bokhylla

Kilder