Rosenkrantzgata (Drammen): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Veger» til «Kategori:Veger{{bm}}») |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
{{artikkelkoord|59.7529056|N|10.1474771|Ø}} | {{artikkelkoord|59.7529056|N|10.1474771|Ø}} | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]]{{bm}} | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
Nåværende revisjon fra 1. feb. 2024 kl. 13:06
Rosenkrantzgata i bydelene Bragernes og Åssiden i Drammen kommune er en av byens viktigste hovedfartsårer. Den utgjorde tidligere en del av Europaveiforbindelsen mellom Oslo og Kongsberg.
Gata går fra Hauges gate i krysset med Konggata nær Fylkeshuset i Drammen og vestover til kommunegrensa mot Nedre Eiker. Gata ble opparbeidet i flere etapper. Første etappe var fra Strømsgata til Per Sivles gate i forbindelse med opparbeidelsen av boligfeltene på Hamborgstrøm, siste etappe i 1961.
Vest for Per Sivles gate er Rosenkrantzgata regulert i ca. 30 meters bredde med fire kjørefelt, delvis opparbeidet med steinmasser fra Spiralen under Bragernesåsen. Gata går gjennom villastrøkene på Hamborgstrøm, passerer Hotvetjordene og beskjærer den opprinnelige Bache-parken ved Landfalløya. På Åssiden, fra den gamle bygrensa ved Olaf Bergers vei til Nedre Eiker kommune, lå det tidligere på sørsiden en rekke store gårdsbruk.
Gata ble navnsatt i 1911 og er oppkalt etter stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838), som også var deltaker på Stormannsmøtet på Eidsvoll i 1814. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og Stræmsø til Drammen i 1811, og gata ble således navnsatt i forbindelse med byens 100-årsjubileum.
Kilder
- Borgen, Per Otto: Drammen byleksikon. Drammen: P.O. Borgen, 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket