Rosenvolds gate: Forskjell mellom sideversjoner
(Satt inn igjen oppl. om kjøp av eiendommen nr. 4 i 1984, da det er relevant i eiendomstabellen.) |
(→Eiendommer: Rosenvolds gate 4, Christophersen, ikke Christoffersen.) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
|[[Bilde:Sandefjord, Rosenvolds gate 04.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]] | |[[Bilde:Sandefjord, Rosenvolds gate 04.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]] | ||
|Gnr. 170/37. | |Gnr. 170/37. | ||
Bygget ca. 1870. Ove Anton Christophersen etablerte bakeri her 1878.<BR>Bakermester Fredrik Moe drev bakeriet fra 1929 til 1937.<BR>I 1937 overtok Erland Alfheim bakeriet og endret navn til ''Erland Alfheim Bakeri og Konditori''. Han kjøpte han eiendommen 5.02.1938 av O.A. | Bygget ca. 1870. Ove Anton Christophersen etablerte bakeri her 1878.<BR>Bakermester Fredrik Moe drev bakeriet fra 1929 til 1937.<BR>I 1937 overtok Erland Alfheim bakeriet og endret navn til ''Erland Alfheim Bakeri og Konditori''. Han kjøpte han eiendommen 5.02.1938 av O.A. Christophersens enke, Pauline.<BR>1981 overtok baker og konditor Haakon Aker bakeriet og endret navnet til [[Akers Bakeri AS|Akers Bakeri]] og Konditori. Han kjøpte eiendommen i 1984.<BR>I 1995 overtok Fritz Fredriksen bakeriet og holdt på fram til 2022.<BR>I august 2022 overtok Magdalena Haponik og Elisabeth Hagen Kåsen. | ||
|- | |- | ||
|5 | |5 | ||
Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 13:48
Rosenvolds gate i Nybyen i Sandefjord går nordover fra Landstads gate og ender ved jernbanen etter å ha krysset Skiringssalveien. Den er 456 meter lang.
Gata er oppkalt etter militærkaptein Jonas Christian von Rosenvold (1732?–1810) og ble navnsatt i 1901. Før 1901 het gata «Vestre Gade» og gikk bare mellom Landstads gate og Tidemands gate.
I 1901 ble gatenavnene i Nybyen endret, og legatgivere helt tilbake til 1741 ble tema. Kaptein von Rosenvold er nok den mest kjente person som har fått gatenavn i Nybyen oppkalt etter seg. Han var opptatt av kirkens utsmykning og hadde særlig omsorg for de fattige i samfunnet, der barn og enker kom i første rekke. Han skjenket 100 riksdaler til fattige barns skolegang. Fra 1774 til 1792 bodde han på gården Nedre Gokstad. Han var kaptein for 2. Akershus nasjonale regiment, avdeling Jarlsberg Jegertropper.
I 1801 bodde von Rosenvold og hustruen, Ølegaard Boye, i Sandefjord i hus nummer 8 i Vestre Gade. Der bodde også hans 56 år gamle søster og den 28 år gamle tjenestepiken Anne Cathrine Fossberg.
Eiendommer
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 1 | Gnr. 170/12. | |
| 2 | Gnr. 170/36. | |
| 3 | Gnr. 170/20. | |
| 4 | Gnr. 170/37.
Bygget ca. 1870. Ove Anton Christophersen etablerte bakeri her 1878. | |
| 5 | Gnr. 170/53. Rosenvolds gate 5. Kristian Hansen kjøpte eiendommen 1916. Bildet viser huset før rivning. | |
| 5A–C | Gnr. 170/53. Tidligere nr. 5/7. Boligblokk med tre oppganger oppført ca. 1966 for Sandefjord Boligbyggelag av byggmester Lars Strømøy (Hansen) og rørleggermester Knut Nilsen. I forbindelse med dette byggeprosjektet ble fem eldre bolighus revet. Det var Tidemands gate 8, Rosenvolds gate 5 og 7 og Schrøeters gate 11 og 15. | |
| 6 | Gnr. 170/38. | |
| 7 | Gnr. 170/53. Rosenvolds gate 7. Miljan Hansens hus. Revet i 1964. | |
| 8 | Gnr. 170/39. | |
| 9 | Gnr. 170/53
Rosenvolds gate 9 er bygget ca. 1876. Huset er med i Bymodellen som viser byen på siste halvdel 1800. Opprinnelig Vestregade med bygningsnr. 238. Dette var huset til Smed Johann og Fyrbøter Marius. Smia kan skites i bildets høyre kant. Huset ble revet i 1964 i forbindelse med at Rosenvolds gate 5A/B/C (tidl. 5/7) skulle bygges. | |
| 10 | Gnr. 170/40. Rosenvolds gate 10, 14.08.1931 ble eiendommen tinglyst på Fridtjof Dahl, så 9.05.1933 på Olaf Sollie, så 4.01.1937 på Reidar og Helga Johannessen, så 11.12.1943 John Iversen, så 6.07.1953 Frank og Kristine Samuelsen, så 9.09.1978 Unni Samuelsen Granli. 3.02.2012 seksjoneres eiendommen. Huset inneholder 2 leiligheter i hver etasje. Tre porters garasje i gården. | |
| 11 | Gnr. 170/62. En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i Nybyen i Rosenvolds gate, Tidemanns gate og Schanches gate på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889. | |
| 12 | Gnr. 170/45. | |
| 13 | Gnr. 170/63. | |
| 14 | Gnr. 170/42. En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. | |
| 16 | Gnr. 170/42. En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. | |
| 17 | Gnr. 170/76. En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. | |
| 19 | Gnr. 169/35, 37. | |
| 20 | Gnr. 170/47. Tidligere nr. 236B i Vestre gade. Arealet utgjør 316,10 m² ifølge målebrev tinglyst 29. mai 1889. | |
| 22 | Gnr. 170/77. Oppført i 1921. | |
| 24 | Gnr. 170/78. Oppført i 1921. | |
| 26 | Gnr. 170/79. Rosenvolds gate 26 ble oppført i 1921. Det er det siste av de tre nesten identiske husene på vestsiden, og det siste huset i det vi kaller Nybyen. Her har det bodd flere kjente Sandefjordinger, som Anders Kaupang, en av de store innen politikken og arbeiderbevegelsen. Her bodde også Margareta Sofie Wang f. Jørgensen (1915–1999). Hun var fotograf i Sandefjord i årene 1946–1989. | |
| 28 | Tidligere Lunden Barnehjem, siden Solvangsenteret. | |
| 28A/B | Gnr. 170/80. Hybelblokk med 29 borettslagsandeler oppført ca. 1962. | |
| 30A | Gnr. 170/81, 82. Solvangsenteret. | |
| 32 | Gnr. 169/38. Festekontrakt til lakkerer Aage Lund fra Sandefjord kommune på en 1006 m² tomt tinglyst 20. september 1929. I dag (2020), Lunds billakkering AS. |
.jpg)
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Kart over Sandefjord, N. S. Krum & S. Molvig 1881.
- Kart over Sandefjord, N. S. Krums opm.kontor 1902.
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
- Spaden - Slektsdata: Nedre Gokstad gårds kulturhistorie.
- Rove, Harry: Nybyen i Sandefjord, Kulturminner, Sandar historielag, høsten 2019.
- Sandberg, Henrik: Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer. Sandefjords blad 1974. Mal:Bokhylla.
- Sandefjord – historie, paa et vis: 225 Jonas Christian Rosenvold.
- Sandefjord kommune: Bevaringsplakat Sandefjord sentrum. Revidert august 2012. (PDF)