Rosenvolds gate

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rosenvolds gate i Nybyen sett nordover ved Landstads gate.
Foto: Roy Olsen (2017).
Rosenvolds gate sett nordover fra Schrøeters gate.
Foto: Roy Olsen (2020).

Rosenvolds gate i Nybyen i Sandefjord går nordover fra Landstads gate og ender ved jernbanen etter å ha krysset Skiringssalveien. Den er 456 meter lang.

Gata er oppkalt etter militærkaptein Jonas Christian von Rosenvold (1732?–1810) og ble navnsatt i 1901. Før 1901 het gata «Vestre Gade» og gikk bare mellom Landstads gate og Tidemands gate.

I 1901 ble gatenavnene i Nybyen endret, og legatgivere helt tilbake til 1741 ble tema. Kaptein von Rosenvold er nok den mest kjente person som har fått gatenavn i Nybyen oppkalt etter seg. Han var opptatt av kirkens utsmykning og hadde særlig omsorg for de fattige i samfunnet, der barn og enker kom i første rekke. Han skjenket 100 riksdaler til fattige barns skolegang. Fra 1774 til 1792 bodde han på gården Nedre Gokstad. Han var kaptein for 2. Akershus nasjonale regiment, avdeling Jarlsberg Jegertropper.

I 1801 bodde von Rosenvold og hustruen, Ølegaard Boye, i Sandefjord i hus nummer 8 i Vestre Gade. Der bodde også hans 56 år gamle søster og den 28 år gamle tjenestepiken Anne Cathrine Fossberg.

Eiendommer

Nr. Bilde Om eiendommen
1
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/12.
2
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/36.
3
Foto: Roy Olsen (2017)
Gnr. 170/20.
4
Foto: Roy Olsen (2017)
Gnr. 170/37.

Bygget ca. 1870. Ove Anton Christophersen etablerte bakeri her 1878.
Bakermester Fredrik Moe drev bakeriet fra 1929 til 1937.
I 1937 overtok Erland Alfheim bakeriet og endret navn til Erland Alfheim Bakeri og Konditori. Han kjøpte eiendommen i 1938 av O.A. Christophersens enke, Pauline.
1981 overtok baker og konditor Haakon Aker bakeriet og endret navnet til Akers Bakeri og Konditori. Han kjøpte eiendommen i 1984.
I 1995 overtok Fritz Fredriksen bakeriet og holdt på fram til 2022.
I august 2022 overtok Magdalena Haponik og Elisabeth Hagen Kåsen.

5
Foto: Ukjent
Gnr. 170/53.

Kristian Hansen kjøpte eiendommen 1916. Bildet viser huset før rivning. Revet ca. 1964 for å gi plass til Rosenvolds gate 5-7.

5A–C
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/53.

Tidligere nr. 5/7. Boligblokk med tre oppganger oppført ca. 1966 for Sandefjord Boligbyggelag av byggmester Lars Strømøy (Hansen) og rørleggermester Knut Nilsen. I forbindelse med dette byggeprosjektet ble fem eldre bolighus revet. Det var Tidemands gate 8, Rosenvolds gate 5 og 7 og Schrøeters gate 11 og 15.

6
Foto: Roy Olsen (2017)
Gnr. 170/38.

Skjøte 11. juli 1906 fra Th. Thorsen til skomaker Johan Olsen.

7
Foto: Ukjent
Gnr. 170/53.

Miljan Hansens hus. Revet i 1964.

8
Foto: Roy Olsen (2017)
Gnr. 170/39.
9
Foto: Ukjent
Gnr. 170/53

Rosenvolds gate 9 er bygget ca. 1876. Huset er med i «Bymodellen» som viser byen på siste halvdel 1800. Opprinnelig Vestregade med bygningsnr. 238. Dette var huset til Smed Johann og Fyrbøter Marius. Smia kan skites i bildets høyre kant. Huset ble revet i 1964 i forbindelse med at Rosenvolds gate 5A/B/C (tidl. 5/7) skulle bygges.

10
Foto: Roy Olsen (2017)
Gnr. 170/40.
Rosenvolds gate 10. Fridtjof Dahl var eier fra 1931, Olaf Sollie fra 1933, Reidar og Helga Johannessen fra 1937, John Iversen fra 1943, Frank og Kristine Samuelsen fra 1953 og Unni Samuelsen Granli fra 1978. I 2012 ble huset seksjonert med 2 leiligheter i hver etasje. Tre porters garasje i gården.
11
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/62.

En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i Nybyen i Rosenvolds gate, Tidemanns gate og Schanches gate på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.

12
Foto: Sandefjords Blad (1964).
Gnr. 170/45.

Sandefjords Blad 31. oktober 1961: Rosenvolds gate 12 som tilhører Sandefjords Forsorgsvesen, er i ytterst dårlig forfatning, den er uten kjeller og leilighetene i 1.etasje ligger så godt som på bakken. Det er en godt beliggende tomt som kunne utnyttes bedre.
Huset lå ikke på linje med Rosenvolds gate 14 og 16, men lengre inn med front mot Lundenveien.

13
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/63.
14
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/42.

En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt.

16
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/42.

En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt.

17
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/76.

En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–1920 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt.

19
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 169/35, 37.
20
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/47.

Tidligere nr. 236B i Vestre gade. Arealet utgjør 316,10 m² ifølge målebrev tinglyst 29. mai 1889.

22
Foto: Finn Egil Johannessen (2023)
Gnr. 170/77.

Oppført i 1921.

24
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/78.

Oppført i 1921.

26
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/79.
Rosenvolds gate 26 ble oppført i 1921. Det er det siste av de tre nesten identiske husene på vestsiden, og det siste huset i det vi kaller Nybyen.

Her har det bodd flere kjente Sandefjordinger, som Anders Kaupang, en av de store innen politikken og arbeiderbevegelsen. Her bodde også Margareta Sofie Wang f. Jørgensen (1915–1999). Hun var fotograf i Sandefjord i årene 1946–1989.

28
Foto: Tore Sandberg
Lunden barnehjem ble etablert i 1918 ved kjøp av Nedre Lunden gård. I 1918 overtok Sandefjord kommune gården og innredet den til barnehjem. Barnehjemmet ble flyttet i 1965 og huset revet i 1975. Låven ble ikke revet men flyttet til Lingelemveien. På eiendommen ble det oppført en boligblokk, nr. 28A/B, i 1962 og senere ble også «Solvangsenteret», nr. 30A, oppført på tomten.
28A/B
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 170/80.

Hybelblokk med 29 borettslagsandeler oppført ca. 1962.

30A
Foto: Finn Egil Johannessen (2019).
Gnr. 170/81, 82.

Solvangsenteret.

32
Foto: Roy Olsen (2020)
Gnr. 169/38.

Festekontrakt til lakkerer Aage Lund fra Sandefjord kommune på en 1006 m² tomt tinglyst 20. september 1929. I dag (2020), Lunds billakkering AS. Et «historisk» firma, nå i 4. generasjon. Aage Lund startet i 1922, Kristoffer Skalleberg, Alf J. Skalleberg og nå (2024) Tom J. Skalleberg.

Aage Lund var en av Sportsklubben Tempos første formenn, ikke så rart for fotballbanen til Tempo er naboeiendommen til Aage Lunds eiendommen

Kilder

  • Kartverket, norgeskart.no
  • Kart over Sandefjord, N. S. Krum & S. Molvig 1881.
  • Kart over Sandefjord, N. S. Krums opm.kontor 1902.
  • Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
  • Spaden - Slektsdata: Nedre Gokstad gårds kulturhistorie.
  • Rove, Harry: Nybyen i Sandefjord, Kulturminner, Sandar historielag, høsten 2019.
  • Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940 - 60 åra
  • Sandberg, Henrik: Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer. Sandefjords blad 1974. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Sandefjord – historie, paa et vis: 225 Jonas Christian Rosenvold.
  • Sandefjord kommune: Bevaringsplakat Sandefjord sentrum. Revidert august 2012. (PDF)


Koordinater: 59.13248° N 10.21681° Ø