Rudolf Falck Ræder: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Rudolf Falck Ræder og familien flyttet til Trondheim fra Kongsvinger da han var ni år gammel. Etter middelskoleeksamen der, dro han til Kristiania, hvor han tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1901. Han ble vernepliktig offiser i 1902, og begynte deretter på Trondhjems Tekniske Læreanstalt, hvor han ble ingeniør i 1905. | Rudolf Falck Ræder og familien flyttet til Trondheim fra Kongsvinger da han var ni år gammel. Etter middelskoleeksamen der, dro han til Kristiania, hvor han tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1901. Han ble vernepliktig offiser i 1902, og begynte deretter på Trondhjems Tekniske Læreanstalt, hvor han ble ingeniør i 1905. | ||
Ræder var deretter ingeniørassistent hos Chr. Salvesen & Chr. Thams Communicasjonsaktieselskap, som blant annet drev Thamshavnbanen, og 1906-1907 tok han videreutdanning ved Eidgenössische Polytechnische Schule i Zürich.I 1906 var Ræder dessuten på Danskeøya på [[Svalbard]] en kortere periode, der han var med på å bygge en luftskipshall for amerikaneren Wellmann, som skulle fly til Nordpolen. | Ræder var deretter ingeniørassistent hos Chr. Salvesen & Chr. Thams Communicasjonsaktieselskap, som blant annet drev [[Thamshavnbanen]], og 1906-1907 tok han videreutdanning ved ''Eidgenössische Polytechnische Schule'' i Zürich.I 1906 var Ræder dessuten på Danskeøya på [[Svalbard]] en kortere periode, der han var med på å bygge en luftskipshall for amerikaneren Wellmann, som skulle fly til Nordpolen. | ||
Ræder var deretter med på utbyggingen av [[Nedre Leirfoss kraftverk]] ved Trondheim 1908-1909, før han ble ansatt i Vassdragsvesenet. Han var byggeleder for utbyggingen av Hasselelvas eletrisitetsverk 1917-1919, og var driftsbestyrer samme sted 1920-1921. | Ræder var deretter med på utbyggingen av [[Nedre Leirfoss kraftverk]] ved Trondheim 1908-1909, før han ble ansatt i Vassdragsvesenet. Han var byggeleder for utbyggingen av Hasselelvas eletrisitetsverk 1917-1919, og var driftsbestyrer samme sted 1920-1921. | ||
Sideversjonen fra 13. feb. 2016 kl. 00:26
Rudolf Falck Ræder (født 10. juni 1881 i Kongsvinger, død 5. august 1951) var utdannet ingeniør fra Norge og Sveits, og var i flere år ansatt innen vassdrags- og elektrisitetsvirksomhet, før han i 1939 ble rådmann i Trondheim. På 1930-tallet var han innvalgt på Stortinget for Frisinnede Venstre.
Familie
Rudolf Falck Ræder var sønn av kaptein Severin Ræder (1846-1904) og Thora Falck (1858-1947), og ble gift i 1911 med Alexandra Huitfeldt (1886-1972).
Liv og virke
Rudolf Falck Ræder og familien flyttet til Trondheim fra Kongsvinger da han var ni år gammel. Etter middelskoleeksamen der, dro han til Kristiania, hvor han tok examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania i 1901. Han ble vernepliktig offiser i 1902, og begynte deretter på Trondhjems Tekniske Læreanstalt, hvor han ble ingeniør i 1905.
Ræder var deretter ingeniørassistent hos Chr. Salvesen & Chr. Thams Communicasjonsaktieselskap, som blant annet drev Thamshavnbanen, og 1906-1907 tok han videreutdanning ved Eidgenössische Polytechnische Schule i Zürich.I 1906 var Ræder dessuten på Danskeøya på Svalbard en kortere periode, der han var med på å bygge en luftskipshall for amerikaneren Wellmann, som skulle fly til Nordpolen. Ræder var deretter med på utbyggingen av Nedre Leirfoss kraftverk ved Trondheim 1908-1909, før han ble ansatt i Vassdragsvesenet. Han var byggeleder for utbyggingen av Hasselelvas eletrisitetsverk 1917-1919, og var driftsbestyrer samme sted 1920-1921.
I 1921 ble Ræder overingeniør ved Sør-Trøndelag fylkes elektrisitetsforsyning, en stilling han hadde til 1931. Mellom 1931 og 1936 var Ræder innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger, for Frisinnede Venstre. Mellom 1931 og 1937 var han også medlem av Trondheim bystyre. Han drev deretter sitt eget private konsulentselskap fram til 1939, da han ble ansatt som rådmann i Trondheim kommune.
Som rådmann ble han avsatt av nazistene i 1941, og fra mars 1942 til frigjøringen satt han fengslet på Vollan, Falstad, Grini og Mysen til frigjøringen. Han gikk tilbake til stillingen som rådmann i 1945, og innehadde den til han gikk av med pensjon i 1950.
Røder var medlem av styret for Fedrelandslagets Trondheimsavdeling 1925-1930. Han var en periode også nestformann i Frisinnede Venstres hovedstyre.
Ettermæle
Da Rudolf Falck Ræder skulle fortelle om selv selv i studentjubileumsboka Studentene fra 1901 fra 1926, skrev han blant annet:
| Mine innendørs interesser er lesning, særlig historie og personalhistorie, en interesse, som jeg ikke minst har min gamle lærer Hans Kamstrup Schjøth å takke for. Utendørs interesse er ubetinget jakt og fluefiske. | ||
Rudolf Falck Ræder er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen Rådmann er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten 10. august 1951: nekrolog over Rudolf Falck Jæger (usignert)
- Studentene fra 1901 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1926. Oslo : Grøndahl, 1926. Mal:Bokhylla
- Studentene fra 1901 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951. Oslo 1951. Mal:Bokhylla
- Om Rudolf Falch Jæger hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
- Rudolf Falck Ræder i folketelling 1885 for Kongsvinger kjøpstad fra Digitalarkivet