Røykstue
Røykstue er et bolighus uten skorstein. Ildstedet er enten en åpen åre vanligvis plassert midt på gulvet, eller en røykovn som er plassert i ett av stuas hjørner. Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet, legger seg under taket og slippes ut gjennom en åpning i taket som i norsk tradisjon kalles ljore. Ljoren er forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med ei hinne fra en dyremave (mavesekk eller urinblære).
Før vindusglass ble vanlig, tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de skogfinske røykstuene slapp røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket
En røykstue har vanligvis ikke mer enn én etasje. Hans Strøm beskriver omkring 1760 røykstuen som en stue uten loft, og den var forsynt med et «hvelvet» ildsted nær døren. Så lenge det brant på ildstedet var stuen fylt med røyk og ble innvendig svart av sot, særlig under taket og et stykke ned på veggene. Røykstuene hadde på Strøms tid tradisjonelt ingen vinduer og alt lys kom gjennom ljoren. På Strøms tid var bolighus med glassdekkete vinduer («glass-stuer») blitt mer vanlige.
Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.
Kilder
- Nesholen, Birger: Livet på Finnskogen, ISBN 82-91208-01-8
- Strøm, Hans: Beskrivelse over Fogderiet Søndmør
- Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: Møre og Romsdal (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.