Sønsterud under Sæter nordre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Tilføyd og redigert.)
Linje 14: Linje 14:
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Sønsterud under Sæter nordre|Sønsterud]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] var en liten plass med mange navn. Sønsterud var nok det eldste navnet, men den ble også kalt Vestre Sætersæter og Kabberud.   
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Sønsterud under Sæter nordre|Sønsterud]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] var en liten plass med mange navn. Sønsterud var nok det eldste navnet, men den ble også kalt Vestre Sætersæter og Kabberud.   


Lars Olsen (1742 – 1817) var den første vi vet om på Sønsterud. Han var i sitt første ekteskap gift med Eli Nilsdatter (1745 – 1809). Som enkemann giftet han seg med Olea Peders­datter født før 1785 fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] og fikk sønnene Peder i 1810 og Ole i 1815.  
Lars Olsen (1742 '''– 1817)''' er den første kjente brukeren av Sønsterud. Lars var født 1759 på Vangen øvre og var i sitt første ekteskap gift med Eli Nilsdatter født 1747 på Årnes i Grue. Ekteparet fikk tre døtre: Olia i 1781, Mari i 1787 og Kari i 1891. Ingen av dem var født på Sønsterud., men mora Eli Nilsdatter døde her i 1809. Samme året giftet enkemann Lars Olsen seg med Olia Pedersdatter født 1785 [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]. Her på Sønsterud fikk de sønnene Peder i 1810 og Ole i 1815.  


Etter ektemannens død var Eli her til hun i 1828 giftet seg på nytt. Ved skiftet etter Lars Olsen i 1820 ble rydnings- og bygningsretten til plassen påloddet grunneieren.
Etter ektemannens død i 1817, ble Olia Pedersdater boende på Sønsterud og ble mor til Arne Andersen født 1820 og Tosten Hasen født 1825. Etter å ha giftet seg på nytt i flyttet Olia herfra omkring 1827.  


Den neste her var Jon Nilsen som ble på Sønsterud til omkring 1835. Jon Nilsen var gift med Mari Torstensdatter og fikk seks barn: Martin i 1825, Torsten i 1827 som døde ung, Ole i 1829, Jon i 1832, Bertea i 1835 og Torstein i 1838.
Den neste her var Jon Nilsen som ble på Sønsterud til omkring 1835. Jon Nilsen var født 1796 på Årstad i Brandval og gift med sambygdingen Mari Torstensdatter født 1799 fra Daler. Deres førstefødte var Martin født 1825, deretter Torsten (1827 – død som ung), Olia i 1829, Ole i 1830, Jon i 1832, Berthe i 1835 og Torstein den siste dagen i 1838. Familien flyttet omkring 1840 til  Øiset øvre hvor Jon Nilsen ble rydningsmann på [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]], og hvor Mari og han også fikk flere barn.  


Etter dem kom Ole Torstensen (1808 – 1887) fra Kabberudmoen til Sønsterud. Det er mulig at han og Jon Nilsen var svogre. Ole ble også kalt Ole Kabberud, og Kabberud ble også en tid brukt som navn på plassen Sønsterud. I tillegg er det en bekk i området som heter Kabberudbekken. Ole var gift med Maren Gulbrandsdatter (1808 – 1887) fra [[Køia under Lier]]. Ekteparet hadde barna Oline født i 1836, Torsten i 1840, Gulbrand i 1841, Maren i 1844 d. s. år og Maren i 1847.
Etter dem kom Ole Tostensen (1808 – 1887) fra [[Moa (Kongsvinger gnr. 9/17)|Moa under Kabberud]] til Sønsterud. Det er mulig at han og Jon Nilsen var svogere. Ole var gift med Maren Gulbrandsdatter (1808 – 1887) fra Strengelsrud nordre. Ekteparet hadde barna Oline Marthea født i 1836 på Kabberud, Torsten i 1840, Gulbrand i 1841, Maren i 1844 d. s. år og Maren i 1847. De fire yngste barna var født på Sønsterud. [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmann med jord]], Ole Torstensen, kunne i 1865 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[Leksikon:Tønner|tønner]] havre og sette 3 tønner poteter. I 1875 var besetningen redusert til 1 ku og 2 sauer, de sådde 1 skjeppe bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og satte 1½ tønne poteter.


"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]", Ole Torstensen, kunne i 1865 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[Leksikon:Tønner|tønner]] havre og sette 3 tønner poteter. I 1875 var besetningen redusert til 1 ku og 2 sauer, de sådde 1 skjeppe bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og satte 1½ tønne poteter.
Ole Torstensen var den siste brukeren av Sønsterud før den ble lagt ned eller muligens ble en del av Sætersæter søndre. Ole ble også kalt Ole Kabberud, og Kabberud ble også en tid brukt som navn på plassen Sønsterud. I tillegg er det en bekk i området som heter Kabberudbekken.


Ole Torstensen var den siste brukeren av Sønsterud før den ble lagt ned eller muligens ble en del av Sætersæter søndre.
Både han og kona Maren Gulbrandsdatter døde i 1887 på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]] der sønnen Gulbrand Olsen d.1918 hadde tatt over.  
 
Både han og kona Maren Gulbrandsdatter døde i 1887 på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]] der sønnen Gulbrand Olsen (1841 – 1918) hadde tatt over.  


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 19. jul. 2022 kl. 17:04

Sønsterud
Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg
Sønsterud (Kabberud) på kart fra 2022. Statens kartverk.
Alt. navn: Synsterud, Vestre Sætersæter, Kabberud
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass

Husmannsplassen Sønsterud under Sæter nordre i tidligere Vinger kommune var en liten plass med mange navn. Sønsterud var nok det eldste navnet, men den ble også kalt Vestre Sætersæter og Kabberud.

Lars Olsen (1742 – 1817) er den første kjente brukeren av Sønsterud. Lars var født 1759 på Vangen øvre og var i sitt første ekteskap gift med Eli Nilsdatter født 1747 på Årnes i Grue. Ekteparet fikk tre døtre: Olia i 1781, Mari i 1787 og Kari i 1891. Ingen av dem var født på Sønsterud., men mora Eli Nilsdatter døde her i 1809. Samme året giftet enkemann Lars Olsen seg med Olia Pedersdatter født 1785 på Sætersæter søndre. Her på Sønsterud fikk de sønnene Peder i 1810 og Ole i 1815.

Etter ektemannens død i 1817, ble Olia Pedersdater boende på Sønsterud og ble mor til Arne Andersen født 1820 og Tosten Hasen født 1825. Etter å ha giftet seg på nytt i flyttet Olia herfra omkring 1827.

Den neste her var Jon Nilsen som ble på Sønsterud til omkring 1835. Jon Nilsen var født 1796 på Årstad i Brandval og gift med sambygdingen Mari Torstensdatter født 1799 fra Daler. Deres førstefødte var Martin født 1825, deretter Torsten (1827 – død som ung), Olia i 1829, Ole i 1830, Jon i 1832, Berthe i 1835 og Torstein den siste dagen i 1838. Familien flyttet omkring 1840 til Øiset øvre hvor Jon Nilsen ble rydningsmann på Kalmyra øvre, og hvor Mari og han også fikk flere barn.

Etter dem kom Ole Tostensen (1808 – 1887) fra Moa under Kabberud til Sønsterud. Det er mulig at han og Jon Nilsen var svogere. Ole var gift med Maren Gulbrandsdatter (1808 – 1887) fra Strengelsrud nordre. Ekteparet hadde barna Oline Marthea født i 1836 på Kabberud, Torsten i 1840, Gulbrand i 1841, Maren i 1844 d. s. år og Maren i 1847. De fire yngste barna var født på Sønsterud. Husmann med jord, Ole Torstensen, kunne i 1865 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 skjeppe bygg, 1½ tønner havre og sette 3 tønner poteter. I 1875 var besetningen redusert til 1 ku og 2 sauer, de sådde 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

Ole Torstensen var den siste brukeren av Sønsterud før den ble lagt ned eller muligens ble en del av Sætersæter søndre. Ole ble også kalt Ole Kabberud, og Kabberud ble også en tid brukt som navn på plassen Sønsterud. I tillegg er det en bekk i området som heter Kabberudbekken.

Både han og kona Maren Gulbrandsdatter døde i 1887 på Sætersæter midtre der sønnen Gulbrand Olsen d.1918 hadde tatt over.

Kilder og litteratur