Søren Daniel Schiøtz: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Schiøtz' far [[Peder Schiøtz (1771–1805)|Peder Schiøtz]] (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Christiania]] i 1818. Schiøtz bodde sammen med [[Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854)|Gabriel Kirsebom Kielland]] og opplevde en åndelig vekkelse mens han var i hovedstaden, knyttet til herrnhutermenigheten i hovedstaden under [[Niels Johannes Holm]]s ledelse. Kielland skulle senere være med på å starte herrnutermenigheten i Stavanger, sammen med Schiøtz. | Schiøtz' far [[Peder Schiøtz (1771–1805)|Peder Schiøtz]] (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Christiania]] i 1818. Schiøtz bodde sammen med [[Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854)|Gabriel Kirsebom Kielland]] og opplevde en åndelig vekkelse mens han var i hovedstaden, knyttet til herrnhutermenigheten i hovedstaden under [[Niels Johannes Holm]]s ledelse. Kielland skulle senere være med på å starte herrnutermenigheten i Stavanger, sammen med Schiøtz. | ||
Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstaden, kom han til [[Egersund]] som [[sorenskriver]] i [[1824]]. [[13. september]] [[1826]] ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. De fikk syv barn I familiens store hus i [[Laugmannsgata]] 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for herrnhuterne i byen. I 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860. | Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstaden, kom han til [[Egersund]] som [[sorenskriver]] i [[1824]]. [[13. september]] [[1826]] ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde, datter av [[Peder Valentin Rosenkilde]] og fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. De fikk syv barn I familiens store hus i [[Laugmannsgata]] 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for herrnhuterne i byen. I 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 19. mai 2017 kl. 10:38
Søren Daniel Schiøtz, også kalt bare Søren Schiøtz, født 13. mars 1796 i Tingvoll, død 4. januar 1863 i Stavanger, var en norsk embetsmann, og var blant annet fogd i Jæderen og Dalerne i årene 1830 til 1860.
Han var herrnhuter (brødremenigheten, brødrevennene) og meget aktiv i kristent arbeid. Han deltok i stiftelsen og satt i ledelsen av den første norske hedningmisjonsforening (1826), i 1840 tok han initiativet til stiftelsen av Det norske Missionsselskab, og i 1844 medstifter og til sin død formann i den første norske Israelmisjonsforening. Samme år var han også med på å stifte forløperen til Norsk Søndagsskoleforbund.
I 1836 deltok han i stiftelsen av Stavanger Maadeholdsselskab, og i 1844 Det norske Afholdsselskab.
Schiøtz' far Peder Schiøtz (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania i 1818. Schiøtz bodde sammen med Gabriel Kirsebom Kielland og opplevde en åndelig vekkelse mens han var i hovedstaden, knyttet til herrnhutermenigheten i hovedstaden under Niels Johannes Holms ledelse. Kielland skulle senere være med på å starte herrnutermenigheten i Stavanger, sammen med Schiøtz.
Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstaden, kom han til Egersund som sorenskriver i 1824. 13. september 1826 ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde, datter av Peder Valentin Rosenkilde og fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. De fikk syv barn I familiens store hus i Laugmannsgata 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for herrnhuterne i byen. I 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860.
Litteratur
- Odland, Paul: Søren Schiøtz i Norsk biografisk leksikon
- Odland, Paul: Søren Daniel Schiøtz hos Israelmisjonen
- Schiøtz, Thomans: Den norske slekt Schiøtz (1769 - 1992), Oslo 1992, tilgjendelig på bokhylla.no