Søren Daniel Schiøtz

Søren Daniel Schiøtz, også kalt bare Søren Schiøtz, født 13. mars 1796 i Tingvoll, død 4. januar 1863 i Stavanger, var en norsk embetsmann, og var blant annet fogd i fogd i Jæderen og Dalerne i årene 1830 til 1860.

Han var herrnhuter og meget aktiv i kristent arbeid. Han deltok i stiftelsen og satt i ledelsen av den første norske hedningmisjonsforening (1826), i 1840 tok han initiativet til stiftelsen av Det norske Missionsselskab, og i 1844 medstifter og til sin død formann i den første norske Israelmisjonsforening. Samme år var han også med på å stifte forløperen til Norsk Søndagsskoleforbund.

I 1836 deltok han i stiftelsen av Stavanger Maadeholdsselskab, og i 1844 Det norske Afholdsselskab.

Schiøtz' far Peder Schiøtz (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania i 1818. Schiøtz opplevde en åndelig vekkelse mens han var i hovedstaden, knyttet til herrnhutermenigheten i hovedstaden under Niels Johannes Holms ledelse.

Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstadem, kom han til Egersund som sorenskriver i 1824. 13. september 1826 ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. DE fikk syv barn I familiens store hus i Laugmannsgata 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for brødrevennene. 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860.

Litteratur

• Odland, Paul: Søren Schiøtz i Norsk biografisk leksikon
• Schiøtz, Thomans: Den norske slekt Schiøtz (1769 - 1992), Oslo 1992, tilgjendelig på bokhylla.no