Sagatun folkehøgskole: Forskjell mellom sideversjoner
(→Bygningene: ole tobias-bilde) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sagatun folkehøgskole.jpg|Skolebygningen på Sagatun folkehøgskole.|Jensens (2007).}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Sagatun folkehøgskole.jpg|Skolebygningen på Sagatun folkehøgskole.|Jensens (2007).}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Ankervillaen Hamar.jpg|Ankervillaen.|Jensens (2008).}} | {{thumb|Ankervillaen Hamar.jpg|Ankervillaen.|Jensens (2008).}} | ||
<onlyinclude>'''[[Sagatun folkehøgskole]]''' på [[Hamar]] var | <onlyinclude>'''[[Sagatun folkehøgskole]]''' på [[Hamar]] var Norges første [[folkehøgskole]]. Den ble stiftet i [[1864]] av [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] (1839-1896) og [[Olaus Arvesen]] (1830-1917), og var et sentrum for liberalt tankegods den tida den var i drift. Sammen med [[Hamar seminar]] var Sagatun en av de utdanningsinstitusjonene som ga Hamar betegnelsen «skoleby» i andre halvdel av 1800-tallet.</onlyinclude> | ||
== Skolen == | == Skolen == | ||
Folkehøgskolen ble åpnet 1. november 1864, og holdt det første året til i [[Torggata]] | Folkehøgskolen ble åpnet 1. november 1864, og holdt det første året til i [[Torggata (Hamar)|Torggata 43]], som hørte til baker Klungseth. Allerede året etter sto bygningene på Sagatun ferdig, og skolen flyttet inn der, og tok navnet Sagatun for seg sjøl.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', side 240.</ref> Anker og Arvesen drev skolen fram til 1873, da Arvesen tok over drifta alene. | ||
Høsten 1876 hadde Sagatun 20 elever, mot 50 på Seminaret.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', side 310.</ref> På denne tida var det drakamp mellom liberale og konservative krefter på Hamar, og konservative krefter i byen tordnet mot folkehøgskolen. Etter hvert kom Arvesen til å konsentrere seg mer om sin politiske virksomhet og sin gjerning som redaktør for ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og ''[[Oplandenes Avis]]''. Da han ble valgt som stortingsmann i 1891, la han så ned skolen.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', side 318.</ref> | Høsten 1876 hadde Sagatun 20 elever, mot 50 på Seminaret.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', side 310.</ref> På denne tida var det drakamp mellom liberale og konservative krefter på Hamar, og konservative krefter i byen tordnet mot folkehøgskolen. Etter hvert kom Arvesen til å konsentrere seg mer om sin politiske virksomhet og sin gjerning som redaktør for ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og ''[[Oplandenes Avis]]''. Da han ble valgt som stortingsmann i 1891, la han så ned skolen.<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', side 318.</ref> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Lærere == | == Lærere == | ||
* [[Herman Anker]] | * [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] | ||
* [[Olaus Arvesen]] | * [[Olaus Arvesen]] | ||
* [[Frits Hansen]] | * [[Frits Hansen]] | ||
* [[Nils Henrik Vaage]] (1861–1940) | |||
== Elever == | == Elever == | ||
* [[Thore Istre]], redaktør i ''[[Østlands-Posten]]''. | * [[Thore Istre]], redaktør i ''[[Østlands-Posten]]''. | ||
* [[Tollef Kilde]], gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. | |||
* [[David Seierstad]], politiker. | * [[David Seierstad]], politiker. | ||
* [[Karoline Skar]], lokalpolitiker på [[Lillehammer]]. | * [[Karoline Skar]], lokalpolitiker på [[Lillehammer]]. | ||
* [[Helge Væringsaasen]], skogeier og filantrop. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 34: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Folkehøgskole]] | [[Kategori:Folkehøgskole]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1864]] | [[Kategori:Etableringer i 1864]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1891]] | [[Kategori:Opphør i 1891]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Sagatun folkehøgskole på Hamar var Norges første folkehøgskole. Den ble stiftet i 1864 av Herman Anker (1839-1896) og Olaus Arvesen (1830-1917), og var et sentrum for liberalt tankegods den tida den var i drift. Sammen med Hamar seminar var Sagatun en av de utdanningsinstitusjonene som ga Hamar betegnelsen «skoleby» i andre halvdel av 1800-tallet.
Skolen
Folkehøgskolen ble åpnet 1. november 1864, og holdt det første året til i Torggata 43, som hørte til baker Klungseth. Allerede året etter sto bygningene på Sagatun ferdig, og skolen flyttet inn der, og tok navnet Sagatun for seg sjøl.[1] Anker og Arvesen drev skolen fram til 1873, da Arvesen tok over drifta alene.
Høsten 1876 hadde Sagatun 20 elever, mot 50 på Seminaret.[2] På denne tida var det drakamp mellom liberale og konservative krefter på Hamar, og konservative krefter i byen tordnet mot folkehøgskolen. Etter hvert kom Arvesen til å konsentrere seg mer om sin politiske virksomhet og sin gjerning som redaktør for Hamar Stiftstidende og Oplandenes Avis. Da han ble valgt som stortingsmann i 1891, la han så ned skolen.[3]
Bygningene
De fire bygningene ble bygd av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som er mest kjent for å ha tegnet Stortingsbygningen. Olaus Arvesens bolig har adressa Sagatunvegen 47A, gymnastikkbygningen er i nummer 47B, sjølve skolebygningen i nummer 47C, og Herman Ankers bolig, også kjent som Ankervillaen, er i nummer 48. Sistnevnte har ei langt mer forseggjort utforming enn resten av bygningene, som er nokså enkle, og er i sveitserstil med noen nygotiske elementer. Ankervillaen kan ha blitt bygd ferdig noe senere enn de andre, siden Anker ikke var flyttet inn i 1865. Bygningene ble fredet i 1984.
Lærere
- Herman Anker
- Olaus Arvesen
- Frits Hansen
- Nils Henrik Vaage (1861–1940)
Elever
- Thore Istre, redaktør i Østlands-Posten.
- Tollef Kilde, gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker.
- David Seierstad, politiker.
- Karoline Skar, lokalpolitiker på Lillehammer.
- Helge Væringsaasen, skogeier og filantrop.
Referanser
Kilder
- Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948.
- «Sagatun» i Store norske leksikon.
- Sagatun Folkehøyskole på Wikipedia på bokmål og riksmål.
Lenker
- Sagatun folkehøgskole på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no