Helge Væringsaasen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Tegning av Væringsaasen
Foto: Johan Nordhagen/Norsk Teknisk Museum (1892).

Helge Væringsaasen (født 8. oktober 1836 i Elverum, død 23. august 1917 på Korsbakken i Elverum) var en skogeier, industrigründer, legatstifter og samfunnsstøtte.

Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter unionsoppløsningen for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid.

Bakgrunn

En yngre Væringsaasen

Barndom

Helge Væringsaasen var sønn av skogeieren Peder Helgeson Væringsaasen (1805–1888) og Inger Olsdotter Hummeldalsbækken (1805–1863). Væringsaasen var av bondeslekt frå Åmot i Østerdalen. Faren Peder kom fra enkle kår og hadde bygget seg opp en stor formue på skogeiendommer på Østlandet og i Sverige. Han var blant annet med på å starte Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted i Løten i 1842 og eide etterhvert halvparten av bedriften. Han kjøpte gården Bekk (også skrevet Bæk) i Leiret i Elverum hvor Helge vokste opp som enebarn. I 1850 flyttet familien til gården Korsbakken, som Helge fra 1881 hadde sin bolig sammen med sin familie.

Utdannelse

Væringsaasen hadde sin skolegang på privatskolen som drevet av kaptein Næser i Elverum. Men også i voksen alder satte han seg på skolebenken da han som 28 åring var elev på det første kullet på Sagatun folkehøgskole i Hamar i 1864. Der ble hans interesse for folkeopplysning i grundtvigiansk ånd for alvor vekket.

Familie

Knud Bergsliens portrett av familien: Fra venstre: døtrene Astrid, Ingeborg, Inger, fru Berthe, Helge Væringsaasen og sønnen Peer. Bysten til høyre viser Helges far Peder Væringsaasen og på portrettet på veggen er Berthes far Johan Rogstad.
Korsbakken i Elverum, Væringsaasens hjem fra 1881 til sin død i 1917. Tårnbygningen var Alfarheim museum.
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (1920-1930).

19. august 1870 giftet han seg i Elverum med Berthe Johansdotter Rogstad (2. august 1840–1. august 1908), datter av gardbruker Johan Olson Rogstad (1810–1885) og Ingeborg Bergersdotter (1814–1853).

Ekteparet fikk fem barn, men en datter døde få dager etter fødselen, og den eneste sønnen Peer døde av difteri som elleveåring i 1891. Datteren Astrid døde av tuberkulose 30 år gammel i 1907.

De to gjenlevende døtrene hadde giftet seg og flyttet fra Elverum. Datteren Ingeborg giftet seg med Otto H. Svenkerud fra Heradsbygd i Elverum, og Korsbakken er i dag eid av etterkommerne til Ingeborg og Otto.

Personlighet

Væringsaasen var som person tilbakeholden og likte ikke å stikke seg fram. Han var nøktern og nøydom, avholdsmann, ikke-røyker og vegetarianer. Han var alltid rede til å støtte de mange sakene han var engasjert i, både i form av råd og økonomisk støtte. Nøysomheten bidro til å øke formuen, slik at han fikk enda større anledning til å støtte de sakene han trodde på.

Hans egalitære holdning kom fram gjennom at han likte å omtale seg selv som «østerdalsbonde», for på den måten å uttrykke at han ikke var høyere plassert i samfunnet enn andre.

Religiøs verdensborger

Han var en reisevant verdensborger, allerede før han ble 18 var han på sin første utenlandsreise alene. Senere var han på en rekke forretningsreiser i inn- og utland. Barnas helse gjorde også at det ble behov for flere helbredelsesreiser, og disse ble gjerne kombinert med dannelsesreiser. Et helseopphold i Sveits ble også gjerne utgangspunkt for et besøk til Italia eller Frankrike og gjerne Paris med døtrene.

Senere i livet tok reisene mer form av pliegruimsturer for den religiøse Helge Væringsaasen. Etter at han ble enkemann i 1908, la han ut på en lengre utenlandsreise til Sentral-Europa og Midtøsten og som inkluderte blant annet et besøk i fødselkirken i Betlehem. På denne turen var han utenlands i åtte måneder sammenhengende.

Eierskap

Væringsaasen arvet de store skogeiendommene etter faren, og drev disse godt og økte slik formuen. Han overtok også medeier Folldal Gruver og Aadals Brug etter faren, og i det store finske skog- og trelastforetaket Halla Aktiebolag. i 1888 startet han Klevfos Cellulosefabrik i Løten sammen med Søren Sørensen fra gården Tofsrud i Løten.

Samfunnssyn

Sitat Lykke og Rigdom forpligter - lige overfor Samfund og Medmenneske Sitat
– Helge Væringsaasen

I stedet for å bruke formuen på seg selv og sine nærmeste, kjente Væringsaasen en forpliktelse overfor fellesskapet og for å utvikle sine medborgeres muligheter. Hans grunntanke var at alle hadde muligheten til å gjøre det godt i sine liv og bidra positivt til samfunnet og fellesskapet dersom de bare fikk nødvendige ressurser til å komme i gang.

Hjelp til selvhjelp

Han brukte derfor formuen til å utvikle andre menneskers muligheter, blant annet gjennom stipender til unge menneskers skolegang. Han gjorde midler tilgjengelig til hjelp til selvhjelp-tiltak, som i 1868 ved etablering av Alfarheim Besparelsesforening, den første kooperative butikken i Elverum («Elverum» kommer av norrønt Alfarheim, «elvheim»). I 1876 ble han valgt til den første formannen i Spareforeningenes Samlag i Norge. Dette var virksomheter som hadde til hensikt å gjøre ubemidlete menneskers hverdag enklere og bedre og hjalp folk til å dekke daglige behov og spare opp midler framfor å bli skyldig penger.

Folkeopplysning

I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I 1868 opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og Elverum lærerskole i 1892 under navnet Elverum friseminar.

Flaggsaken

Han engasjerte seg tidlig i flaggsaken og fra 1877 gjenopptok han bruken av det rene norske flagget fra 1821 uten unionsmerket, den såkalte «sildesalaten». Han delte ut norske flagg til barneskolene i Elverum og kjøpte en stipe av tomten foran kommunelokalene Gråberg slik at han kunne heise flagget i full offentlighet på egen eiendom.

Politisk til venstre

Også økonomisk hadde han omtanke for arbeidsfolk. På Aadals Brug prøvde han å få til en ordning hvor arbeiderne fikk en andel av overskuddet, men møtte for stor motstand hos de andre eierne, slik at prøveordningen strandet.

Han gikk på tvers av sitt sosiale miljø, og sto på venstresiden i politikken. Han var mef på å stifte et venstrelag på Elverum og var 28. januar 1884 med å stifte Norges Venstreforening i Kristiania, hvor han satt i styret som ble ledet av Johan Sverdrup. Slik spilte han også en nasjonal politisk rolle, men hadde selv ingen personlige ambisjoner innenfor rikspolitikken. Han ble valgt til ordfører på Elverum i 1893, men ba seg fritatt allerede etter 1,5 måned da han ikke ønsket slike fremtredende posisjoner. Han avslo også å stille som kandidat til Stortinget.

Kunstnermesen

Bjørnstjerne Bjørnsons gravferd 3. mai 1910 fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Foran til høyre går Væringsaasen som var marskalk.
Foto: Mittet & Co. (1910).

Men han pleiet omgang med en bred krets av datidens innflytelsesrike personer, som Søren Jaabæk, Ole Anton Qvam og Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde kontakt med og hjalp en rekke kunstnere, som Hans Uthuslien, Knud Bergslien, Christian Krohg og Erik Werenskiold. Mange forfattere fikk også støtte av Væringsaasen, som Sven Moren. Han etablerte Alfarheim Bokhandel og Forlag i Elverum, og var blant andre Morens første forlegger.

Sentrale politiske saker

Øvrige politiske saker han engasjerte seg i var de store nasjonale politiske sakene som avholdssaken, målsaken og skyttersaken. Han var opptatt av kvinnesaken, noe som også kom fram gjennom de mulighetene han ga sine døtre til å utvikle seg, gjennom utdannelse, forretningsreiser til utlandet og deltakelse i forretningsdriften i Norge.

I 1896 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

Kunst- og museumssamling

Væringsaasens engasjementet for det norske og for folkeopplysning førte til at han samlet store mengder bøker, kunst og gjenstander. I tråd med hans samfunnssyn, ville han at dette ble gjort tilgjengellig for alle og opprettet Alfarheim museum og fikk oppført et museumsbygg på Korsbakken for dette formålet. Han donerte også en større sum for å få opprettet et museum for Østerdalen i Elverum. Museet på Korsbakken ble åpent for publikum på 1930-tallet, men bygningen måtte senere rives noen få tiår senere.

Bøker og trykk

Væringsaasens boksamling inneholder over 60 000 antikvariske bøker. På begynnelsen av 1900-tallet ble denne regnet som Nordens største private boksamling, som også inneholder håndskrifter fra 1100-tallet, inkunabler (bøker fra typografiens spedeste begynnelse) og sjeldne verk fra boktrykkerkunstens eldste periode. Det eldste trykte verket er Naturhistorie av Plinius fra 1483, men hovedvekten er danskspråklig litteratur fra 1800-tallet. Kartsamlingen er på rundt 600 kart fra alle deler av verden, men hovedvekten ligger på Sentral-Europa og Norden. Rundt hundre kart er lokale kart fra Elverum, og 40 kart er 1700-tallskart med latinsk skrift. Samlingen av skillingstrykk teller rundt 20 000 trykte og håndskrevne viser, prosatekster og andre tekster fra 1600-tallet og fram til rundt 1900. Hoveddelen er trykket i Danmark, men også tyske, svenske og norske trykk, og samlingen er sortert i 43 kategorier, etter tema/type og tidsrom visen/sangen stammer fra. Bakgrunnen for Væringsaasens innsamling av disse er ukjent, men det antas at den ble kjøpt samlet fra den danske bokhandleren H.H.J. Lynge i København.

Gjenstandene

Sarkofaglokket i Glomdalsmuseet
Foto: Emir Curt/Glomdalsmuseet
Bunadsliv fra Voss

I samlingene finnes tekstiler, malerier, byster, mynter, møbler, musikkinstrumenter og diverse husgeråd, som Helge Væringsaasen hadde samlet både i Østerdalen, andre deler av Norge og utlandet. Disse utgjør rundt 2 500 gjenstander, hvor den mest sjeldne gjenstanden er nok lokket til en mumiekiste. Samlingen inkluderer også en stol fra Damaskus og et romersk portretthode. Disse tre gjenstandene representerer de tre store verdenskulturene, og han skal ha kjøpt dem da han i 1908 reiste gjennom Mellom-Europa til Istanbul, videre gjennom Syria og Palestina til Egypt, med opphold i Athen og Roma på tilbakereisen. Oppholdet i Palestina inkluderte et besøk i Fødselskirken i Betlehem.

Samlingen inneholder også 180 våpen, hvorav en stor del er kammerladningsgevær som i tiden omkring unionsoppløsningen skulle bevæpne et forsvarskompani i tilfelle krig med svenskene. I samlingen er det også 150 mangletre med ulik dekorering, både maling, figurskjæring og karveskurd. Samlingen inneholder også 245 draktstykker, som er eksempler på folkedrakter fra flere regioner i landet. Disse inneholder også blant annet bringeduker, draktliv og trøyer.

Kunst

Væringsaasens kunstsamling ble gitt i Elverum kommune i 1957 av hans datter Ingeborg Svenkerud og hennes to sønner, Halvor og Peer. Maleriene er hovedsakelig gamle, noen helt fra 1700-talle. Av kunstere som er representert i samlingen er det blant andre verker av Gerhard Munthe, Christian Skredsvig, Adolph Tidemand, Thorolf Holmboe, Christian Krohg og Gustav Wentzel. Mange av disse ble kjøpt in av Væringsaasen som en økonomisk støtte til kunstnerne i vanskelige perioder. Brødrene Knud og Brynjulf Bergslien bodde i perioder hos Væringsaasen på Korsbakken, og ble et bindeledd mellom Væringsaasen og kunstmiljøet.

Overtatt av Glomdalsmuseet

Boksamlingen og Væringsaasens kunstsamling ble etter hans død gitt til Elverum kommune og forvaltes og eies i dag av Glomdalsmuseet. I 1942 ble også gjenstandene overlevert av Væringsaasens arvinger og inngår nå i museets sdamlinger. Kunstsamlingen ble utgangspunktet for Elverum kunstgalleri etter at den ble overlevert i 1957.

Peer Væringsaasens Nationalfond

Elverum folkehøgskole sto ferdig i 1928
Foto: Carl Normann/Nasjonalbiblioteket (1933-1938).

Sommeren 1917 ble Sven Moren og Lars Eskeland tilkalt til Korsbakken, da Væringsaasen hadde skrevet et gavebrev etter å ha solgt seg ut av det finske Hallabolaget. Gavebrevet var på en million kroner (2017 tilsvarende rundt 33 millioner) til et fond til minne om sønnen Peer.

Avkastingen av fondet skulle brukes til å opprette en folkehøyskole i Elverum, og ellers til ulike nasjonale, sosiale, kulturelle og andre ideelle formål. Moren og Eskeland ble satt inn som forvaltere av fondet, sammen med en representant fra Kirkedepartementet. Den formelle stiftelsen av fondet var på plass 3. oktober 1917.

Væringsaasen døde samme sommer og 11 år senere var Elverum folkehøgskole ferdig. Utenfor skolen står det en byste av Væringsaasen som ble avduket i anledning 100-årsdagen for hans fødsel. Skolen er også kjent som stedet hvor Stortinget 9. april 1940 diskuterte og ga den såkalte Elverumsfullmakten til Regjeringen Nygaardsvold.

Fondet er fortsatt aktivt med en fondskapital på mellom kr 30 og 40 millioner og gir tildelinger i henhold til Væringsaasens intensjoner, i tillegg til at fondet fortsatt eier folkehøgskolen.

Kilder