Samer
Mal:Thumb høyre Samer (nordsam.: sámit, sápmelaččat; lulesam.: sáme, sábmelattja; sørsam.: saemieh, tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker.
Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved sametingsvalg. Sametinget ble etablert i 1989.
Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla» har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.
Samiske språk er en fellesbetegnelse på en rekke samiske dialekter. Språket har i Norge status som offisielt språk i deler av landet.
Kilder
- Leksikon:Samer fra Norsk historisk leksikon
- Samer i Store norske leksikon
|
