Sande (Træna gnr. 4/1)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Sande (g.nr. 4, b.nr. 1, eldre løpenr. 6a), også kjent som Sanna, er et bruk under gården Sanna i Træna kommune, Nordland. Bruket omfatter vel 13.400 m² innmark og vel 291.700 utmark (jordsameie). Bruket avsto vel 7.400 m² utmark da fortidsminnet Kirkehellaren den 21. mars 1974 ble utskilt som bruk nr. 39 og solgt til Tromsø Museum.

Sande
Alt. navn:	Sanna
Fylke:	35 Nordland
Kommune:	1835 Træna
Gnr.:	4
Bnr:	1

Brukerrekke

Sande hadde gammel skyld på 1 våg 1 bismerpund fisk, mens ny skyldsetting gav 2 ort 21 skilling og senere 1 mark og 48 øre. Senest fra 1800-tallet var Sande tidvis fordelt på to bygslere. Følgende del 1 og del 2 er et forsøk på å skille mellom bygselpartene, og skal ikke forståes som formelle eller absolutte grenser mellom disse.

Del 1 «Sande»

Anders Iversen (død 1863) stod i 1838 oppført som enebruker på Sande. Han var sønn av Iver Jonsen (død 1824), sønnesønn av Jon Gabrielsen (skifte 1779) og sønnesønns sønn av Gabriel Jonsen (skifte 1744), som alle var brukere på Sanna, foruten bror til Gregus Iversen, som hadde bosted på Sanna. Samtidig er det usikkert om alle disse hørte til løpenummer 6a. Anders Iversens søskenbarn Jon Gabrielsen (død 1840) var til sammenlikning bruker på bruk nr. 6c.

Anders Iversen ble etterfulgt av sønnen Jakob Anderssen (død om. 1875), gift med Johanna Aleksandersdatter og deretter med Nilsine Endrikke Nilsdatter, jf. bygselbrev av 1857 fra Husbygodset. Da Nilsine ble enke, giftet hun seg med Johan Per Nilssen på Rødskjærholmen og flyttet dit. Dermed synes del 1 å ha gått over til Kristian og Lorns Nilssen på del 2, idet de to brødrene i 1886 stod som enebrukere av Sande.

Andreas Svendsen var i 1900 bruker av en halvdel av Sande. Idet Lorns Nilssen var kårmann på den andre halvdelen, kan man anta at Svendsens halvdel var del 1. Sønnen Anders Svendsen står i 1950 oppført som enebruker på Sande, mens sønnesønnen A. Svendsen senest i 1973 var blitt enebruker.

Del 2 «Fløtum»

Kristian Nilssen, gift med Dorthea Zahl og deretter med Elisabeth Maria Zahl, var i 1865 enebruker og i 1875 og 1886 enebruker sammen med broren Lorns Nilssen, gift med Anne Dorthea Mechlenborg. Samtidig var Karen Lydia Persdatter i 1865 kårenke, jf. kårseddel av 1862 fra Husbygodset. Dette kan bety at Karens avdøde ektemann Nils Johan Andersen (død 1859) var tidligere bruker på del 2, det vil si samtidig med brukeren på del 1.

I 1875 stod Lorns Nilssen oppført som leilending på 6a, mens Kristian Nilssen stod oppført som leilending på «6n»: et løpenummer som formelt ikke eksisterte, men som vel 75 år senere ble utskilt fra bruk nr. 1 som bruk nr. 14 «Fløtum».

Andreas Johansen (død 1909), gift med Nikoline «Lina» Johansdatter, var i 1900 bruker på del 2, mens Lorns Nilssen og Anne Dorthea Mechlenborg var blitt kårfolk og Kristian Nilssen og Elisabeth Maria Zahl var flyttet til Onøya i Lurøy. Lina var i 1910 bruker på del 2, mens Lorns Nilssen og konen fremdeles var kårfolk. Når det gjelder Lorns Nilssens barn, hadde Jørgen Lornsen agentur- og kommisjonsforretning på Sande, mens Tora Lornsdatter og mannen Albert Andersen var strandsittere under Sande før de ble brukere på bruk nr. 2. Andreas Johansens sønn Meyer Andreassen ble på sin side bruker på bruk nr. 14. Han ble der etterfulgt av sønnen Frode Andreassen (som i matrikkelen 1950 ble feiloppført som Andersen). Senest i 1973 var sønnesønnen H. Andreassen bruker på nr. 14. Dermed er det ikke usannsynlig at del 2 av bruk nr. 1 (6a) er det som senere ble utskilt som bruk nr. 14 «Fløtum» da bruk nr. 1 ble delt i to like store deler.