Sandefjord: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandefjord kirke.jpg|Sandefjord kirke fra 1903 ble oppført etter at den gamle kirken gikk tapt i bybrannen i 1900.}} | {{thumb|Sandefjord kirke.jpg|Sandefjord kirke fra 1903 ble oppført etter at den gamle kirken gikk tapt i bybrannen i 1900.}} | ||
{{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}} | {{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}} | ||
'''[[Sandefjord]]''' er en by i [[Vestfold]]. Den er administrasjonssenter for [[Sandefjord kommune]]. [[Tettstedet]] Sandefjord omfatter også en liten del av [[Larvik kommune]]. Byen vokste fram på grunnen til [[Sandar (gård i Sandefjord)|gården Sandar]], på sandslettene nedenfor Oddefjell (Preståsen), mellom Mobekken, grensen til gårdene Pukkestad og Hjertnes i vest, og grensen til gården Kamfjord i sørøst. Stedet er nevnt som [[ladested]] i 1680, og var da allerede en gammel havn stor med aktivitet i skipsbygging og sjøfart. | '''[[Sandefjord]]''' er en by i [[Vestfold]]. Den er administrasjonssenter for [[Sandefjord kommune]] og har 44 368 innbyggere<ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref>. [[Tettstedet]] Sandefjord omfatter også en liten del av [[Larvik kommune]]. Byen vokste fram på grunnen til [[Sandar (gård i Sandefjord)|gården Sandar]], på sandslettene nedenfor Oddefjell ([[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]), mellom Mobekken, grensen til gårdene [[Pukkestad (gård)|Pukkestad]] og Hjertnes i vest, og grensen til gården Kamfjord i sørøst. Stedet er nevnt som [[ladested]] i 1680, og var da allerede en gammel havn stor med aktivitet i skipsbygging og sjøfart. | ||
Etter funn av svovelholdig vann og gytje i 1837 ble byen et kjent kursted gjennom [[Sandefjord bad]]. Som ladested ble den bykommune fra 1838, og i 1845 fikk den rettigheter som [[kjøpstad]]. I 1845 bodde det 749 personer i Sandefjord. Årene 1845 til 1875 ble oppgangstider for Sandefjord, som for hele landet. Mye trelast og andre varer ble utskipet herfra, og byens rederstand økte. | Etter funn av svovelholdig vann og gytje i 1837 ble byen et kjent kursted gjennom [[Sandefjord bad]]. Som ladested ble den bykommune fra 1838, og i 1845 fikk den rettigheter som [[kjøpstad]]. I 1845 bodde det 749 personer i Sandefjord. Årene 1845 til 1875 ble oppgangstider for Sandefjord, som for hele landet. Mye trelast og andre varer ble utskipet herfra, og byens rederstand økte. | ||
Sandefjord har også vært en viktig | Sandefjord har også vært en viktig [[hvalfangst]]by, fra fredningen av hvalen på [[Finnmark]]skysten i 1904 til fangsten i [[Sørishavet]] tok slutt i 1960-åra. | ||
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner; i [[1882]], [[1900]], [[1915]] og [[1922]].<ref>Riksantikvaren: [http://www.fmfvestfold.net/andres%20uttalelser-4/nbregister%20sandefjord.pdf NB!-rapport Sandefjord]</ref> Den største brannen var [[16. mars]] [[1900]] som la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og første kirke fra 1875. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]].<ref name=fgs>[http://www.gamlesandefjord.no/index.php/sandefjord | Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner; i [[1882]], [[1900]], [[1915]] og [[1922]].<ref>Riksantikvaren: [http://www.fmfvestfold.net/andres%20uttalelser-4/nbregister%20sandefjord.pdf NB!-rapport Sandefjord]</ref> Den største brannen var [[16. mars]] [[1900]] som la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og første kirke fra 1875. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]].<ref name=fgs>[http://www.gamlesandefjord.no/index.php/sandefjord «Jugendbyen» Sandefjord], Foreningen Gamle Sandefjord, 5. mai 2015</ref> Det ble da opprettet en akse mellom [[Sandefjord stasjon]] og [[Badeparken (Sandefjord)|Badeparken]]. [[Sandefjord kirke]] ble oppført i 1903. Den neste større brannen, i 1915, ødela blant annet tre murgårder i Storgata som var reist etter brannen i 1900. Byen ble utviklet etter en reguleringsplan utarbeidet av arkitekt [[Oscar Hoff]] fra 1919. Brannen i 1922 ble den siste av de store katastrofebrannene og de nye bygningene ble stort sett oppført i [[funksjonalisme]]<ref name=fgs />. | ||
Havna ligger på sørsida av [[Sandefjordsfjorden]]. Der finner man også et stort industriområde. [[Framnæs mek. Verksted]] holdt til i området inntil nedleggelsen i 1987. Verftet er blant annet kjent for bygg av skoleskipet [[SS «Christian Radich»]], og var i årtier byens største arbeidsplass. | Havna ligger på sørsida av [[Sandefjordsfjorden]]. Der finner man også et stort industriområde. [[Framnæs mek. Verksted]] holdt til i området inntil nedleggelsen i 1987. Verftet er blant annet kjent for bygg av skoleskipet [[SS «Christian Radich»]], og var i årtier byens største arbeidsplass. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | [[Kategori:Sandefjord kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. mai 2022 kl. 12:32
Sandefjord er en by i Vestfold. Den er administrasjonssenter for Sandefjord kommune og har 44 368 innbyggere[1]. Tettstedet Sandefjord omfatter også en liten del av Larvik kommune. Byen vokste fram på grunnen til gården Sandar, på sandslettene nedenfor Oddefjell (Preståsen), mellom Mobekken, grensen til gårdene Pukkestad og Hjertnes i vest, og grensen til gården Kamfjord i sørøst. Stedet er nevnt som ladested i 1680, og var da allerede en gammel havn stor med aktivitet i skipsbygging og sjøfart.
Etter funn av svovelholdig vann og gytje i 1837 ble byen et kjent kursted gjennom Sandefjord bad. Som ladested ble den bykommune fra 1838, og i 1845 fikk den rettigheter som kjøpstad. I 1845 bodde det 749 personer i Sandefjord. Årene 1845 til 1875 ble oppgangstider for Sandefjord, som for hele landet. Mye trelast og andre varer ble utskipet herfra, og byens rederstand økte.
Sandefjord har også vært en viktig hvalfangstby, fra fredningen av hvalen på Finnmarkskysten i 1904 til fangsten i Sørishavet tok slutt i 1960-åra.
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner; i 1882, 1900, 1915 og 1922.[2] Den største brannen var 16. mars 1900 som la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og første kirke fra 1875. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene historisme eller jugendstil.[3] Det ble da opprettet en akse mellom Sandefjord stasjon og Badeparken. Sandefjord kirke ble oppført i 1903. Den neste større brannen, i 1915, ødela blant annet tre murgårder i Storgata som var reist etter brannen i 1900. Byen ble utviklet etter en reguleringsplan utarbeidet av arkitekt Oscar Hoff fra 1919. Brannen i 1922 ble den siste av de store katastrofebrannene og de nye bygningene ble stort sett oppført i funksjonalisme[3].
Havna ligger på sørsida av Sandefjordsfjorden. Der finner man også et stort industriområde. Framnæs mek. Verksted holdt til i området inntil nedleggelsen i 1987. Verftet er blant annet kjent for bygg av skoleskipet SS «Christian Radich», og var i årtier byens største arbeidsplass.
Sandefjord har tre museeer: Hvalfangstmuseet, Sandefjord bymuseum og Sjøfartsmuseet. Ved Museumsbrygga ligger «Gaia», som er en kopi av Gokstadskipet.
Galleri
Sandefjords byvåpen slik det så ut i 1929.
Se også
Kilder
- ↑ Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.
- ↑ Riksantikvaren: NB!-rapport Sandefjord
- ↑ 3,0 3,1 «Jugendbyen» Sandefjord, Foreningen Gamle Sandefjord, 5. mai 2015
- Sandefjord i Store norske leksikon