Sandefjord bad
Sandefjord bad, også kalt Sandefjord kurbad eller bare Kurbadet ble åpnet 1. august 1837 under navnet Sandefjords Svovl- og Sjøbad av legen Heinrich Arnold Thaulow. Badet åpnet i en staselig bygning i klassisistisk stil med gavl og søyleveranda midt på som Thaulow selv hadde tegnet.
Thaulow
Utdypende artikkel: Heinrich Arnold Thaulow
Thaulow hadde tatt medisinsk embetseksamen i 1833 og flyttet samme år til Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da rundt 780 mennesker i byen. Allerede i 1839 flyttet Thaulow til Modum fordi han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men drev fortsatt badet i der videre, etter hvert sammen med Modum bad som han opprettet i 1857. Han besøkte badet hver sommer. I 1849 hadde han vært med på å etablere Ringerike Nikkelverk. Inntekter fra nikkelverket brukte han i 1874-75 på å kjøpe ut de andre aksjonærene i Sandefjord Bad, slik at han ble eneeier. Han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved Modum bad.
Virksomheten
Gytjen ble først importert fra Strömstad, senere fant man gytje lokalt rett nedenfor badet. Også arbeidskraften ble hentet fra Bohuslän. De første årene var disse sesongarbeidere som reiste hjem om høsten, men etter hvert bosatte flere seg i Sandefjord.
Driften i Sandefjord ble ivaretatt av dr. J. T. Ebbesen fram til 1875. Det ble gravet ut en svovelbrønn, og i 1862 bygget man en paviljong over svovelbrønnen inne på kurbadområdet. I paviljong hadde gjestene sine glass med navn. Paviljongen ble senere revet, men en kopi ble reist på 1990-tallet.
Badet i Sandefjord var landets første kurbadanstalt, og fungerte som en medisinsk institusjon, og viktigst var behandlingen av reumatiske lidelser. Som badelege i Sandefjord var Thaulow kjent for å ha tatt i bruk manet-terapi. Bruk av brennmaneter ble ikke utbredt i Norge utenom nettopp i Sandefjord. Det ble tatt i bruk en rekke nye behandlingsmetoder, som i 1891 varmluftgytjemassasjebad og i 1893 behandling av hjertesykdommer ved hjelp av sjøvannskullsyrebad og passiv gymnastikk. Slambad var et av stedet spesialiteter, og i 1894 ble denne bruken utvidet.
Badet hadde sin storhetstid i perioden rett etter århundreskiftet med det største besøket i 1917 med 1300 badegjester. Badesesongen var fra 1. juni til 30. august. Badet har hatt stor betydning for byens befolkning, da det sysselsatte mange mennesker, bare badebetjeningen alene utgjorde mer enn 60 personer (1912). Flere hadde sikre inntekter ved å leie ut rom til badegjester.
Nye bygninger
I 1898 ble Henrik Nissen engasjert til åå tegne ny bivedbygning til badet.
Eksterne lenker
- Sandefjord kurbad hos Sandefjord folkebibiliotek
- Lund, Gro Laheld: Kurbadet - historien om Sandefjords Bad (1837-1939), Sandar historielag, gr 5.7 vår 1982
- Norsk Bad og Sanatorier, Lars Sundt, Kristiania, 1902
- Sandefjord: Kurbadet, Thor Dahls gate 7, Arc!, med bilder av dagens anlegg
- Nettsted, dagens aktivitetr i bygningene
Litteratur
- Omfattende litteraturliste fra Sabdefjord bibliotek
- Egil Christensen et al.: Kurbadet 1837-1987 : Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad Sandefjord i Norge.