Selbusjøen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kraftverkmagasin == | == Kraftverkmagasin == | ||
{{thumb|Selbusjøen inntak Bratsberg kraftverk.JPG|Inntaket til [[Bratsberg kraftverk]] og til [[Jonsvatnet]] ved Bjørklia langs nordsiden av Selbusjøen.|[[Klæbu historielag]]}} | |||
Selbusjøen er regulert som magasin for [[Bratsberg kraftverk]] fra 1977, [[Svean kraftverk]] fra 1939 og [[Løkaunet kraftverk]] fra 1926 som har tre ulike inntak fra sjøen. | Selbusjøen er regulert som magasin for [[Bratsberg kraftverk]] fra 1977, [[Svean kraftverk]] fra 1939 og [[Løkaunet kraftverk]] fra 1926 som har tre ulike inntak fra sjøen. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
== Stampåsbåten == | == Stampåsbåten == | ||
{{thumb|Stampåsbåt.jpg|Stampåsbåt på Selbusjøen.|[[Arne Christensen]]|2014}} | {{thumb|Stampåsbåt.jpg|Stampåsbåt på Selbusjøen.|[[Arne Christensen]]|2014}} | ||
Selbusjøen har en særkilt type tradisjonsbåt, [[stampåsbåt]]en. [[ Lauvåsen bygdemuseum]] på [[Selbustranda]] arrangerer hver sommer kapproing med stampåsbåter. | Selbusjøen har en særkilt type tradisjonsbåt, [[stampåsbåt]]en. Denne ble første gang bygget av Ola Mikkelsen (1780-1844) bsom bygget dem i Stampåsa i Varmdal i Selbu. | ||
Båten bygget vanligvis i [[gran (tre)|gran]] som hentes lokalt, og [[einer]] benyttes [[keiper]] og [[Spanterøter og bjelkekne|spanter]]. Pluggene er av [[furu]]. Båten er bygget for bruk på Selbusjøen og er spiss i begge ender. | |||
[[Lauvåsen bygdemuseum]] på [[Selbustranda]] arrangerer hver sommer kapproing med stampåsbåter. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{WP-lenke|Selbusjøen|nb}}. | * {{WP-lenke|Selbusjøen|nb}}. | ||
* [http://norgeskart.no/#10/285873.94/7021167.83/ Selbusjøen] på Norgeskart.no | |||
{{Artikkelkoord|63.2409|N|10.8916|Ø}} | {{Artikkelkoord|63.2409|N|10.8916|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 5. mar. 2024 kl. 10:20
| Selbusjøen | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| |
| Bildetekst: | Fra Selbusjøen. Foto: Jan-Tore Egge (2020).
|
| Areal: | 57 9 km² |
| Høyde: | 161,3-155 moh. |
| Vassdrag: | Nea-Nidelvvassdraget |
| Kommune: | Trondheim, Selbu |
| Fylke: | Trøndelag |
Selbusjøen er en innsjø i Selbu og Trondheim, (tidligere Klæbu) kommuner i Trøndelag. Den har et areal på 57,9 kvadratkilometer, hvorav det meste ligger i Selbu kommune.
Vassdrag
Innsjøen er en del av Nea-Nidelvvassdraget. Viktige tilførselselver er Nea og Slindelva. Den har utløp i Nidelva, som renner ut i Trondheimsfjorden.
Selbusjøen har også en overføringstunnel til Trondheims hoveddrikkevannskilde Jonsvatnet som ligger rett nord for Selbusjøen.
Kraftverkmagasin
Selbusjøen er regulert som magasin for Bratsberg kraftverk fra 1977, Svean kraftverk fra 1939 og Løkaunet kraftverk fra 1926 som har tre ulike inntak fra sjøen.
Vannstanden reguleres på mellom 161,3 og 155 moh.
Befolkning
Rundt den østlige delen av innsjøen er det nokså tett befolka, mens det rundt den vestlige delen bare er spredt bebyggelse. Der Nea renner ut i sjøen ligger tettstedet Mebonden.
Stampåsbåten
Selbusjøen har en særkilt type tradisjonsbåt, stampåsbåten. Denne ble første gang bygget av Ola Mikkelsen (1780-1844) bsom bygget dem i Stampåsa i Varmdal i Selbu.
Båten bygget vanligvis i gran som hentes lokalt, og einer benyttes keiper og spanter. Pluggene er av furu. Båten er bygget for bruk på Selbusjøen og er spiss i begge ender.
Lauvåsen bygdemuseum på Selbustranda arrangerer hver sommer kapproing med stampåsbåter.
Litteratur og kilder
- Selbusjøen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Selbusjøen på Norgeskart.no