Selius Marselis

Selius Marselis (også omtalt som Selio Marselis, født 15. desember 1600 i Rotterdam i Nederland, død 20. mars 1663 i København) var en svært velstående kjøpmann som i mange år hadde tilhold i Christiania.

Han var sønn av handelsmann Gabriel Marselis og Anna L'Hermite, og ble gift med Anna van der Straaten i 1634. Han var bror og svoger til Gabriel Marselis (1609–1673), som også gjorde vellykka forretninger i Norge. Selius og tre brødre tok over farens handelsvirksomhet etter hans død i 1643. Virksomheten strakte seg da til Hamburg, Amsterdam og Moskva. De leverte krigsviktige varer til Danmark-Norge og lånte store summer til kronen. Som takk for dette fikk de store eiendommer.

Etter å ha reist rundt i Europa og Ostindia i ti års tid etablerte Selius Marselis seg i 1631 i Amsterdam og starta handelsvirksomhet. Han og broren Gabriel gifta seg med to søstre fra en av de store nederlandske handelsfamiliene. De solgte våpen og jobber i 1630-åra, og ble flere ganger ilagt store bøter for å selge til fiendlige makter. De drev også kornhandel, og fra 1640-åra ble de dominerende i trelasteksporten fra Norge.

I 1644 flytta Marselis til Christiania. Han fikk svært gode vilkår: Tolv års fritak fra å ta borgerskap, tre års skattefrihet, rett til å utøve sin religion (han tilhørte den reformerte kirke, ikke den evangelisk-lutherske) og rett til å ta med seg hele sin formue ut av landet når han måtte ønske det. I 1659 ble disse rettighetene fornya, og han fikk også tollfrihet for både eksport og import. Dette gjorde ham upopulær blant andre Christianiaborgere, men med stattholderen Hannibal Sehested som støttespiller betydde det lite. Kronens avhengighet av leveranser fra Marselis kan illustreres med et eksempel fra 1644. Det ble da tegna kontrakt mellom Sehested på kongens vegne og Marselis om levering av fire fullt utrusta og bemanna orlogsskip. I forbindelse med handelen viste det seg at Marselis hadde snytt kronen for nærmere 50 000 riksdaler, en enorm sum. Men han ble aldri stilt til ansvar for dette, noe som bare kan forstås ut fra kronens fullstendige avhengighet av krigsviktige varer. I 1645 kom en ny kontrakt, nå på hele atten skip. Kronen betalte nå med trelast som ble lånt av trelasthandlerne. I 1648 ble enda en kontrakt betalt med jordeiendommer fra krongodset. Marselis ga selv lån til kronen, særlig i årene 1657–1660 da man slet med å finansiere krigføring. Han fikk betalt tilbake i form av pant på jordegods og del i toll og andre offentlige inntekter. Under Københavns beleiring deltok Marselis i kamphandlinger, da han sammen med admiral Niels Juel leda en avdeling på 200 mann. Dette gjorde ham noe mindre upopulær blant borgerne. Da krigen endte i 1660 hadde Marselis enorme beløp utestående: Det ble beregna at omkring han hadde en andel på omkring tretten prosent av statsgjelda. Brødrene fikk flere bergverk av kongen, og Selius Marselis var assessor ved bergamtet fra 1657. Han hadde vært sentral i opprettelsen av bergamtet i 1654; fordi han hadde studert bergverk i Sverige var han en av ekspertene Sehested tok med på råd. Brødrene ville også overta postadministrasjonen. Privilegiene ble ved opprettelsen i 1647 gitt til andre, men fra 1653 var Selius Marselis inpektør og direktør for postverket i Norge. Han fikk til gjengjeld portofrihet, hvilket sparte ham for store omkostninger. Sønnen Gabriel overtok disse posisjonene i 1655, og i 1667 ble han generalpostmester.

Både Selius og Gabriel Marselis hadde blitt store godsbesittere, med gods i Båhuslen, Trøndelag og Romsdal. I Oslo lot Selius Marselis oppføre varehus, og han fikk oppført bygningen Marselienborg med en flott park på bymarka. Denne løkkeeiendommen var på hele 42 dekar, og var en av de største i byen. Den lå i området hvor man nå finner Eidsvolls plass ved Karl Johans gate. Marselis' gate i Oslo ble i 1880 oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis.

I sine siste år bodde Selius Marselis i København. Han ble gravlagt der, med tittelen «Bjerg-Raad» på gravminnet.

Kilder

• Selius Marselis i Norsk biografisk leksikon