Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner
(bedre bilde) |
(Husan) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak. | '''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak. | ||
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet, og finnes i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. | Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet, og finnes i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] i [[Farsund]] (delvis ødelagt av brann i 1940), senere tatt i bruk som Farsund rådhus er bygget med slikt tak. | ||
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. | Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. | ||
[[Kategori:Byggeskikk]] | [[Kategori:Byggeskikk]] | ||
Sideversjonen fra 21. sep. 2016 kl. 08:22
Seteritak, også skrevet som svensk: säteritak, også kalt italiensk tak, er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet. Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet, og finnes i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal. Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan i Farsund (delvis ødelagt av brann i 1940), senere tatt i bruk som Farsund rådhus er bygget med slikt tak.
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.