Seteritak

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. sep. 2016 kl. 18:59 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på Kolsås stasjon|Pål Giørtz}} {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Stasjonsbygning med seteritak på Kolsås stasjon
Foto: Pål Giørtz
Haslum stasjonBærumsbanen på i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon

Seteritak, også skrevet som svensk: säteritak, også kalt italiensk tak, er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.

Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet. Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet, og finnes i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal.

Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.