Setten (Akershus): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Tømmerfløtning == | == Tømmerfløtning == | ||
Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune|Eidskog]] via [[Soots kanal]], til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket. | |||
For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen ble slepebåten [[D/S «Mjølner»]] bygget ved O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, og levert i 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin trakk den over eidet og ned på den andre siden. | |||
== Naturreservat == | == Naturreservat == | ||
Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 10:47
| Setten | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| |
| Bildetekst: | Setten - parti fra Strøvik-området |
| Areal: | 11,6281 km² |
| Høyde: | 167 moh. |
| Vassdrag: | Haldenvassdraget |
| Kommune: | Aurskog-Høland |
| Fylke: | Akershus |
Setten er en innsjø i Høland i Aurskog-Høland kommune og er en del av Haldenvassdraget. Den har utløp gjennom det korte stryket Kolstadfoss til Mjermen og videre gjennom Mjerma til Hølandselva og videre til Skulerudvannet. Setten har et nedbørsfeltareal på 169,47 km² og en reguleringshøyde på 167,24–165,15 moh.
Setten er sterkt forgrenet med mange viker og mindre øyer og ligger i typisk skogterreng, kun stedvis med grense mot innmark. Sjøen var tidligere en viktig del av tømmerfløtingssystemene i området, og har spilt en viktig rolle i Setskogs økonomiske historie som hovedvei for tømmerfløtingen.
I dag er dette mest benyttet til rekreasjon og er et yndet sted for kanopadlere, sportsfiskere og campingturrister. Setten har gitt navnet til Setskog, men navneopprinnelsen er uklar.
Tømmerfløtning
Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra Eidskog via Soots kanal, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.
For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen ble slepebåten D/S «Mjølner» bygget ved O. Jakobsens Maskinværksted, Gunneruds gade 15, Kristiania, og levert i 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin trakk den over eidet og ned på den andre siden.
Naturreservat
Fagermosen naturreservat ligger nord for Setten og er et stort, sammenhengende myrområde omgitt av barskogkledde åser og dyrket mark. Dette er en nedbørmyr med flere høydepartier som er typisk for de østre delene av Akershus. Fagermosen er fuglebiotop og fungerer som rasteplass for traner under trekk.
Kilder
- NVE atlas, søk på Setten
- Setten på Store norske leksikon
- Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd (1999) Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, 1. utg. – Aurskog- Høland kommune, Aurskog. ISBN 82-995118-01 – side 9 og 52-53. Mal:Bokhylla