Siddur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Joel Jacob Hirsch (1866-1943).jpg|''[[Ḥazzán]]'' [[Joel Jacob Hirsch]] ([[1866]]–[[1943]]) med [[tallet]] og siddur.}}
{{thumb|Joel Jacob Hirsch (1866-1943).jpg|''[[Ḥazzán]]'' [[Joel Jacob Hirsch]] ([[1866]]–[[1943]]) med [[tallet]] og siddur.}}
'''Siddúr''' ([[hebraisk]] {{hebraisk|סדור}} el. {{hebraisk|סידור}}) er en [[jødedommen|jødisk]] bønnebok for hverdager og/eller [[Sjabbat|shabbát]]. En siddur inneholder ofte også bønner for de tre valfartsfestene [[pesah]] (påske), [[sjabuot|sjabu‘ót]] (pinse) og [[sukkot|sukkót]] (løvhyttefesten). En bønnebok for spesielle helligdager blir gjerne kalt [[mahzor|mahzór]].
'''Siddúr''' ([[hebraisk]] {{hebraisk|סדור}} el. {{hebraisk|סידור}}), også kalt bl.a. '''rezabok''' ([[portugisarjødar|port.j.]]) er en [[jødedommen|jødisk]] bønnebok for hverdager og/eller [[Sjabbat|shabbát]]. En siddur inneholder ofte også bønner for de tre valfartsfestene [[pesah]] (påske), [[sjabuot|sjabu‘ót]] (pinse) og [[sukkot|sukkót]] (løvhyttefesten). En bønnebok for spesielle helligdager blir gjerne kalt [[mahzor|mahzór]].


Siddur er en bønnebok som regnes som en av jødedommens viktigste hellige tekster, og en fullstendig siddur inneholder både liturgien som brukes i synagogen gjennom hele året, salmer, bønnene som brukes i hjemmet og velsignelser til bruk ved spesielle anledninger, som feiringen av [[bar mitzva]], [[brit mila]], vielser og begravelser.
Siddur er en bønnebok som regnes som en av jødedommens viktigste hellige tekster, og en fullstendig siddur inneholder både liturgien som brukes i synagogen gjennom hele året, salmer, bønnene som brukes i hjemmet og velsignelser til bruk ved spesielle anledninger, som feiringen av [[bar mitzva]], [[brit mila]], vielser og begravelser.


Grunnteksten er på hebraisk og noe arameisk, men det er også vanlig å bruke bønnebøker med oversettelse til et moderne språk på motstående side.  
Grunnteksten er på [[hebraisk]] og noe [[arameisk]], men det er også vanlig å bruke bønnebøker med oversettelse til lokalt språk på motstående side.  


Ulike etniske retninger av [[jødedommen]] som [[sefardiske jøder]] og [[askenasiske jøder]] har ulik utforming av sine siddurím. Men også innenfor disse retningene ble det utviklet ulike bønner og ritualer, og det kunne være store forskjeller mellom bønnebøkene som ble brukt av sefardiske jøder i land som Spania, Nederland, India, Jemen eller Egypt. Det samme gjelder for askenasiske jøder med opprinnelse i Tyskland eller Øst-Europa. Det ble også laget egne bønnebøker for kvinner, siden kvinnene ikke var underlagt de samme religiøse pliktene som menn, og ikke deltok aktivt i gjennomføringen av gudstjenestene i synagogen.  
Ulike etniske retninger av [[jødedommen]] som [[sefardiske jøder]] og [[askenasiske jøder]] har ulik utforming av sine siddurím. Men også innenfor disse retningene ble det utviklet ulike bønner og ritualer, og det kunne være store forskjeller mellom bønnebøkene som ble brukt av sefardiske jøder i land som Spania, Nederland, India, Jemen eller Egypt. Det samme gjelder for askenasiske jøder med opprinnelse i Tyskland eller Øst-Europa. Det ble også laget egne bønnebøker for kvinner, siden kvinnene ikke var underlagt de samme religiøse pliktene som menn, og som hovedregel ikke deltok aktivt i gjennomføringen av gudstjenestene i synagogen.  


== Kilder ==
== Kilder ==

Nåværende revisjon fra 13. nov. 2017 kl. 13:33

Siddúr (hebraisk סדור el. סידור), også kalt bl.a. rezabok (port.j.) er en jødisk bønnebok for hverdager og/eller shabbát. En siddur inneholder ofte også bønner for de tre valfartsfestene pesah (påske), sjabu‘ót (pinse) og sukkót (løvhyttefesten). En bønnebok for spesielle helligdager blir gjerne kalt mahzór.

Siddur er en bønnebok som regnes som en av jødedommens viktigste hellige tekster, og en fullstendig siddur inneholder både liturgien som brukes i synagogen gjennom hele året, salmer, bønnene som brukes i hjemmet og velsignelser til bruk ved spesielle anledninger, som feiringen av bar mitzva, brit mila, vielser og begravelser.

Grunnteksten er på hebraisk og noe arameisk, men det er også vanlig å bruke bønnebøker med oversettelse til lokalt språk på motstående side.

Ulike etniske retninger av jødedommen som sefardiske jøder og askenasiske jøder har ulik utforming av sine siddurím. Men også innenfor disse retningene ble det utviklet ulike bønner og ritualer, og det kunne være store forskjeller mellom bønnebøkene som ble brukt av sefardiske jøder i land som Spania, Nederland, India, Jemen eller Egypt. Det samme gjelder for askenasiske jøder med opprinnelse i Tyskland eller Øst-Europa. Det ble også laget egne bønnebøker for kvinner, siden kvinnene ikke var underlagt de samme religiøse pliktene som menn, og som hovedregel ikke deltok aktivt i gjennomføringen av gudstjenestene i synagogen.

Kilder