Sidut trønderfe og nordlandsfe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «[[kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|STN Cow.jpg|STN-ku på [[Rausjødalen Setermeieri]] i [[Tolga kommune]] i [[Nord-Østerdalen]].|Knut E. Haug}}
<onlyinclude>{{thumb|STN Cow.jpg|STN-ku på [[Rausjødalen Setermeieri]] i [[Tolga kommune]] i [[Nord-Østerdalen]].|Knut E. Haug}}
'''[[Sidut trønderfe og nordlandsfe]]''' ({{nyn.}} ''sidut t.''; {{nyn.}}/{{bokm.}} ''sidet t.'', ''sidete t.''; ofte forkorta til ''STN''), ofte kalt '''rørosfe''', er ein svart[[sidut]] og [[kollut]], mellomstor [[storferase]] frå [[Midt-Norge|Midt-]] og [[Nord-Norge]] med offisielt avgrensa opphav i [[Trøndelag fylke]] og [[Nordland]]. Det tilsvarande tradisjonelle svartsidute og kollute storfeet på [[Nordmøre]] vart derimot &mdash; av amts- og fylkesadministrative grunnar? &mdash; definert inn under [[vestlandsk fjordfe]] da rasane vart definert mot slutten av 1800-talet og utover 1900-talet. I praksis er STN vanlig frå Nordmøre og Nord-Østerdalen og nordover. I [[Norrland]] i Sverige finst òg liknande dyr, som der blir kalt ''[[fjällko]]r'' eller ''[[svensk fjällras]]''. </onlyinclude>
'''[[Sidut trønderfe og nordlandsfe]]''' ([[nynorsk]] ''sidut t.''; [[nynorsk]]/[[bokmål]] ''sidet t.'', ''sidete t.''; ofte forkorta til ''STN''), ofte kalt '''rørosfe''', er ein svart[[sidut]] og [[kollut]], mellomstor [[storferase]] frå [[Midt-Norge|Midt-]] og [[Nord-Norge]] med offisielt avgrensa opphav i [[Trøndelag fylke]] og [[Nordland]]. Det tilsvarande tradisjonelle svartsidute og kollute storfeet på [[Nordmøre]] vart derimot &mdash; av amts- og fylkesadministrative grunnar? &mdash; definert inn under [[vestlandsk fjordfe]] da rasane vart definert mot slutten av 1800-talet og utover 1900-talet. I praksis er STN vanlig frå Nordmøre og Nord-Østerdalen og nordover. I [[Norrland]] i Sverige finst òg liknande dyr, som der blir kalt ''[[fjällko]]r'' eller ''[[svensk fjällras]]''. </onlyinclude>


== Bildegalleri ==
== Bildegalleri ==
Linje 16: Linje 16:
</gallery>
</gallery>


== Lenkjer ==
== Kjelder og litteratur ==
* [http://www.norskbufe.no/index.php/stn «Sidet trønderfe og nordlandsfe»] på Norskbufe.no
* [http://www.norskbufe.no/index.php/stn «Sidet trønderfe og nordlandsfe»] på Norskbufe.no
* [http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4161&amid=1266886 «Informasjonsprosjekt for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe»] frå [http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4153 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag]
* [http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4161&amid=1266886 «Informasjonsprosjekt for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe»] frå [http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4153 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag]
Linje 22: Linje 22:


{{F1}}
{{F1}}
[[kategori:landbruk]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[kategori:Nordland fylke]]
[[Kategori:Nordland fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Hedmark]]
[[Kategori:Hedmark]]
[[kategori:husdyrraser]]
[[Kategori:Husdyrraser]]
[[kategori:storfe]]
[[Kategori:Storfe]]
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 25. apr. 2024 kl. 11:06

STN-ku på Rausjødalen Setermeieri i Tolga kommune i Nord-Østerdalen.
Foto: Knut E. Haug

Sidut trønderfe og nordlandsfe (nynorsk sidut t.; nynorsk/bokmål sidet t., sidete t.; ofte forkorta til STN), ofte kalt rørosfe, er ein svartsidut og kollut, mellomstor storferase frå Midt- og Nord-Norge med offisielt avgrensa opphav i Trøndelag fylke og Nordland. Det tilsvarande tradisjonelle svartsidute og kollute storfeet på Nordmøre vart derimot — av amts- og fylkesadministrative grunnar? — definert inn under vestlandsk fjordfe da rasane vart definert mot slutten av 1800-talet og utover 1900-talet. I praksis er STN vanlig frå Nordmøre og Nord-Østerdalen og nordover. I Norrland i Sverige finst òg liknande dyr, som der blir kalt fjällkor eller svensk fjällras.

Bildegalleri

Kjelder og litteratur