Signe von der Fehr: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
|||
Linje 17: | Linje 17: | ||
{{DEFAULTSORT:Fehr, Signe von der}} | {{DEFAULTSORT:Fehr, Signe von der}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Predikat]] | [[Kategori:Predikat]] | ||
[[ | [[Kategori:Husmødre]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1899]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1983]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Sirdal kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Marker kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} |
Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:43
Mal:Thumb høyre Signe Gunborg von der Fehr (født 4. august 1899 i Kristiania, død 7. juni 1983 i Bærum) var husmor.
Hun var født Signe Gunborg Leifner som datter av byråsjef Erling Leifner og Olga Marie f. Thomassen. Hun vokste opp i Majorstua-området.
I 1920 giftet hun seg med presten Johan Martin von der Fehr. Han ble sogneprest i Sirdal samme år, og hun fødte sine første barn i Flekkefjord. Fra 1924 var mannen sogneprest flere steder i Indre Østfold, og hun fødte sitt tredje barn i Rødenes. Familien bodde etter krigen i Kirkeveien 85 i Haslum sentrum, Bærum. Mot slutten av livet bodde hun på Capralhaugen sykehjem.
Sønnen Erling var også prest og forrettet i sin mors begravelse; han beskreiv Signe med egenskapene til en typisk husmor, videre som en prestefrue som var «fast i troen», og som også hadde en «farverik personlighet» som gjerne spilte opp til pianomusikk.Signe og Johan Martin hadde også døtrene Else (tvillingsøster av Erling) og Astrid.
Kilder
- Signe von der Fehr i Historisk befolkningsregister.
- Signe Gunborg Leifner i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Signe Gunborg Leifner i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- «von der Fehr, Johan Martin» i Studentene fra 1910 (1935), s. 100-101
- Dødsannonse, Asker og Bærums Budstikke 16. juni 1983 s. 9
- «Begravelser og bisettelser», Asker og Bærums Budstikke 1. juli 1983 s. 16